En sport du liksom

Jeg er en sportsidiot. Punktum. Det finnes ikke mange sporter som er meg totalt likegyldige. Fotball er jo sport nummer en. Herom hersker ingen tvil(kanskje i tvilsomme miljøer, men de snakker vi ikke om). I disse tider blir det mye sykkel, som jeg oppdaget som en fantastisk idrett for ett par år tilbake. Ellers elsker jeg lange dager i sofakroken når gradestokken viser minus tre, og det er januar. Langrenn, kombinert, hopp, skøyter, skiskyting. Gi meg en helg i Planica med hopp til langt inn i evigheten. Gi meg en 5 mil i langrenn, med svensker som sprekker, og nordmenn som går så snørra tar over skjeggets naturlige plass. Gi meg strafferunder med Frode Andresen, perfekte løp av Ole Einar Bjørndalen. Gi meg 10.000 metere skøyter med Øystein Grødum, Håvard Bøkko, og gullgutten Sven Kramer. Jeg er skikkelig konservativ, og elsker de lange seige distansene. De for mannfolk med, for å si som Åge, stake. Jeg simpelthen må ha sport for å leve. Kanskje jeg elsker dette grunnet mitt eget manglende idrettstalent. Nå ja, jeg var jo ikke så halvgal. Sånn tålig kjapp, ganske god kondis(før jeg begynte å besudle mitt tempel), ikke så verst i fotball. Men, dette skulle ikke bli en hyllest til idretten, sporten, de store bautaene innenfor idrettsverdenen. Så langt derifra.

For der ute i idrettsverdenen finnes det aktiviteter som totalt urettmessig har klart å egle seg innpå navnet sport. Aktiviteter som overhodet ikke har noe med sport å gjøre, og som på frekkeste maner med jevne mellomrom opptar opptil flere sider i det rosa sportsbilaget til VG. Jeg starter med den mest opplagte: trav, eller travsport som de frekke apene som driver med "idretten" kaller det.

Trav. En gjeng med hester som fortrinnsvis løper rundt og rundt med en sadist av en dyreplager etter seg i en vogn. Denne sadisten har en pisk han med jevne mellomrom benytter for å få dyret til å løpe fortere. De eneste i Norge som bryr seg om trav er de mest ihuga gamblerne, og det fordi de gamble på alt som overhodet er mulig å gamble på. Hadde Nordicbet lagt ut ett veddemål for når jeg stod opp i morra nå, så hadde gamblerne gått bananas. For å komme tilbake til saken; dyr har ingenting med sport å gjøre. Jeg gremmes. Trav er dyreliv, ikke sport.

Turn. Alvorlig talt. Hvem bryr seg om dette? Dette er jo bare en avansert form for det vanlige mennesker drev med i skolegården da de var unge(vi snakker da om svingstengene som fantes i de fleste skolegårder), eller det vi gjør på fritiden på en trampoline. Hevder vi å drive med en sport når vi hopper litt på en trampoline i hagen? Trokke det nei. I tillegg har jeg ett stort ankepunkt til mot denne aktiviteten. Klærne. Her tror jeg ytterligere kommentar er overflødig!

Neste på lista er sjakk. Sjakk er heller ingen sport, det er for pokker meg et brettspill, eller hva man skal kalle det. Hvis sjakk er en sport, så er ludo det også. Sjakk kalles for sport fordi nerdene på barneskolen, de som ble valgt siste i fotball, og hadde kroppsbeherskelse som en full sjømann på land, skal kunne hevde at de driver med sport. Men, jeg har en nyhet. Sjakk er ikke sport. PUNKTUM.

Jeg har mange flere eksempler, men velger å avslutte med en veldig utradisjonell greie. Her vil sikkert mange være uenige. Men allikevel. Baseball. En sport som er så kjedelig at amerikanerne bruker hele kampen i pølse/ølkø fremfor å følge med på den pågående kampen, kan knapt nok kalles sport. For å finne glede i Baseball er man nødt til å ha et alkoholinntak helt hinsides. En kamp kan ta over 6 timer. Og jeg kommer mine kritikere i forkjøpet, ja, jeg har faktisk sett en hel baseballkamp. Den tok seks timer og 15 minutter. SEKS timer. Herrejemini. Og om man faktisk tar en kikk på spillet på banen; til og med spillerne kjeder seg jo. De løper til nød en liten runde innom alle basene en gang i skuddåret, men ellers skjer det fanken ikke stort. Fykj!

Så mine kjære lesere. Noen andre eksempler på ulv i fåreklær i sportsverdenen. Jeg kan komme på ihvertfall ett par til...