En helt ny verden

Jeg tok mine første usikre, men bestemte skritt ut av lokalet. Lokalet jeg ikke skulle se på en stund. Bagen tynget meg ned, kan aldri huske at den har vært så tung før. Men aldri så lett heller. Som om de neste ukers eventyr hadde tatt tak i bukser, gensere, sokker, boxere og alt det andre i bagen, og hjalp meg med å bære. Det var i allefall lett og tungt på samme tid.

Været var som forventet. Jeg hadde hørt om dette fenomenet. Skyene lå nokså tunge og triste over byen, og asfalten fortalte en historie. Historien om regnet som har falt tidligere samme dag. Men, det er visst sånn det skal være, har jeg latt meg fortelle. Det er like sikkert som at Brann ikke vinner seriegull(fjoråret er unntaket som bekrefter regelen). Men, det regnet ikke akkurat nå, og jeg måtte vel si meg fornøyd med det.

Bussen var forsinket som alltid. Ikke at det forundrer. Alt blir ikke nytt og bedre selv om jeg begir meg ut på et eventyr. Livet er i det hele tatt ikke som eventyrene. Jeg har ihvertfall til gode å kunne målbinde ei prinsesse, og få et halvt kongerike. For min del holder det i grunn med prinsessa. Det derre halve kongerike kan de spare til noen som trenger det. Jeg har mitt eget kongerike.

Vel vel, jeg fikk hentet den ene tingen som lå i leiligheten. Den jeg hadde glemt. Jeg rakk å hente den. Den viktigste tingen jeg eier for øyeblikket. Og jeg rakk bussen videre. Den bussen som tok meg et steg videre i mitt eventyr. Og bussturen er i grunn ikke mye å snakke om. Den var som bussturer flest. Akkurat litt for lang.

Da jeg steg ut av bussen på mitt bestemmelsessted lå det en lukt i lufta. En lukt jeg ikke hadde kjent da jeg satte meg på bussen. For det første luktet det våt asfalt, den herlige sommerlukten som går i glemmeboka hver vinter, men som er som et deilig barndomsminne når den dukker opp igjen. Men mest av alt luktet det spenning, eventyr og nye tider. Det luktet saltvann, strender og solkrem. Det luktet svette, øl og glede(bare tenk litt, glede har en lukt det også).

Det luktet rett og slett tre ukers sommerferie, med alle de herlige aktiviteter en kan vikle seg inn i. Det luktet festival, Roskilde, glede, pur glede.

Jeg har sommerferie. Vet ikke helt hvordan det er enda...

Like dårlige som Donn?

Frankrike har blitt en attraksjon rikere. Le Mans har blitt en attraksjon rikere. Adeccoligaen har blitt en attraksjon fattigere. Og Start har solgt spilleren som skiller seg ut. Han med klubbfølelse. Han som har sagt nei til Rosenborg og Brann. Fordi han ville til utlandet, fordi han ikke ville til en annen norsk klubb enn Start.

Her på Sørlandet har supporterne i en årrekke sunget på en sang om den lille ballvirtousen. Jeg tenkte jeg skulle gå igjennom den nå. Bit for bit.

"Du er vår Fredrik."

Ja, han er vitterlig vår. Alle med et forhold til Start, kjenner et slags eieforhold til Strømstad. Han er liksom gutten som står til Dovre faller, og enda litt til. I 22 år har han ikledt seg Starts gule drakt. Og siden tenåring har han begeistret publikum på Start-kamper. Den eneste som ikke hadde et eieforhold til Fredrik var islendingen fra det varme stedet. Gudjon. Han sendte Fredrik til Bærum. Men, vips, så var Gudjon borte og Fredrik tilbake. Han er vår, og selv om han har gått til Le Mans, så er han fremdeles vår. De har fått låne ham litt, men Fredrik kommer nok til Sørlandet for å spille fotball igjen.

"Vår lille Fredrik"

Ja, han er ganske liten, denne Fredrik vi har et sånn eieforhold til. Men en skal ikke skue hunden på hårene, og heller ikke fotballspillerne på størrelsen(selv om Drillo prøvde å innføre det en periode). Lille store Fredrik, vil jeg kalle ham. For det han mangler i cm, tar han igjen i ballkontroll, overblikk og humør.

"Du dribler alle - på stadion"

Ja, selv om stadion etterhvert ble arena, så driblet han alle, på stadion. Det finnes ikke en spiller som ikke har latt seg lure minst en gang av denne virtousens ballbehandling. Høyre, venstre, 360 grader snurr, og pasning. Målgivende pasning.

"Vi håper aldri, du drar i fra oss"

Nei, vi håper aldri du drar i fra oss. Men, han har gjort det nå, den lille virtousen. Men, som sagt, han kommer nok igjen. Lykke til i Frankrike, er omkvedet på Sørlandet. Fordi Fredrik har spilt med åpne kort. Jeg vil til utlandet å prøve lykken sa han, holdt sitt ord, sa nei til Rosenbort og Brann, og gikk til Le Mans. En mann av sine ord altså, sjelden vare i fotballbransjen.
Også kommer vi til siste setninga i sangen. Og det er her det blir kritisk.

"For da blir vi like dårlige som Donn!"

Blir Start like dårlige som Donn nå? Er det sånn å forstå at Strømstad var garantisten for at Start var bedre enn Donn? Hvis så, så må Fredrik komme tilbake snarest. Kan ikke ha det sånn. Start er jo bedre enn Donn. Så får jo tiden vise om Start nå har blitt like dårlige som Donn etter salget.

"Du er vår Fredrik, vår lille Fredrik.
Du dribler alle - på stadion.
Vi håper aldri, du drar i fra oss.
For da blir vi like dårlige som Donn!"