 |
| Tabellen 24.04.2017. |
Det er spilt ca.89.30 av TUIL - Start og stillingen er 1-1. Odin(4 i morra) kryper opp på fanget mitt.
«Ja, klart du kan Odin. Kom hit»
Jeg håper for alt i verden at Start ikke slipper inn et mål på tampen. Da kan tandre barneører komme i skade for å høre ting de ikke bør høre ennå. selv om jeg etterhvert har opparbeidet meg selvbeherskelse på nivå med en buddistmunk når jeg ser fotballkamp med en liten tass i nærheten.
Men så. Henrik Robstad fører ballen framover, mens innbytter Tobias Christensen, med friske og raske bein, finner rom og vinker på ballen. Ikke at han trenger å vinke egentlig. Alle vet at han alltid vil ha ballen.
Robstad ser opp og trer ballen til Tobias på 16, som hæler ballen med seg i retning TUILs mål. Et lite øyeblikks genialitet, de raske, kreative tankene og ferdighetene til å matche det.
Ungdommens råskap.
Ungdommens råskap.
Sekundet etter ligger han paddeflat, og TUILs Lars-Gunnar Johnsen, synderen. og alle andre i TUIL holder hodet i hendene. Alle vet hva som kommer. Ingen TUIL-spillere har i tankene sine at de vil diskutere med dommeren. Utfallet er glassklart.
Det er straffe.
«Nå legger han ballen der», sier Odin.
«Ja, nå skal Start prøve å skyte ballen i mål, Odin».
Jeg tar fram pedagogen i meg, og registrer at kaptein Larsen tar sjefsansvar og legger ballen på krittmerket.
«Den går inn», tenker jeg, forbausende rolig, så rolig jeg aldri kan huske å ha vært under et straffespark. Og i alle fall ikke ett som skal tas på overtid.
Sekunder senere:
«Han klarte ikke stoppe ballen», sier Odin.
Jeg jubler. Odin klapper og jubler med pappa. Start har vunnet på overtid. Start har scoret på overtid, igjen. Jeg gir junior en god klem. Han fniser og synes i alle fall det er morsomt med en glad pappa.
Dermed har Start spilte fire kamper. Tre seire, en uavgjort. 10 mål og tre innslupne. Det betyr at de ligger helt likt med tannbørstfantastene fra Bodø. På 1.plass. Akkurat som det skal være.
Jeg hadde tatt 10 poeng etter fire kamper om noen hadde spurt meg før sesongen. For det er god uttelling, og imponerende, spesielt når man tenker på at Start-spissene falt som fluer i innledningen av sesongen og de siste tre omgangene har gått uten keeperbauta Opdal. Og Andreas Hollingen har heller ikke fått orden på kroppen sin.
Fantastiske har Start ikke vært. Men det ser ut som dette laget har en helt avgjørende psykisk kvalitet. En kvalitet som er det totalt motsatte av fjorårsutgaven.
Troen på at de kan score en avgjørende scoring på slutten, er større enn frykten for å slippe inn og mislykkes. Kombiner det med at Start ser godt trente ut sammenlignet med motstanderne så langt, så tar man poeng på slutten av kampene.
Akkurat som Start gjorde i 2005. I tillegg til en del sene mål i 2.omgang, scoret Start fire mål på overtid i løpet av sesongen. Tre av målene var seiersmål, mens Todi Jonssons majestetiske hodestøt, da han ble observert på flyradaren til tårna ved Kristiansand Lufthavn Kjevik, sikret ett poeng mot Lyn.
Det året følte alle at Start skulle vinne kampene til slutt. Det kom liksom alltid et mål. Og kanskje er den følelsen allerede nå i ferd med å snike seg inn i dette Start-laget, som i fjor var blottet for selvtillit. To overtidsmål er det blitt så langt i år. Jeg tipper det kommer flere.
Men det er mye å gå på for Start.
«Vi vinner på en hverdag», sa sjefen selv etter kampen. Og det er mange hverdager i OBOS. En seier ser ikke alltid like pen ut, men de tre poengene smaker like godt uansett. For kampene må vinnes selv når det butter.
Se bare på Jerv. Der lugger det skikkelig, på tross av at de har spillemessig overtak. Det vil seg ikke, og de står med ett poeng så langt. De makter ikke vinne. De slipper inn på slutten. Det er ni poeng bak Start, og Glenn Andersen snakker i media om at de må «skjerpe seg».
Etter fire runder gleder det meg veldig at Start ligger der de ligger. Det gleder meg at de teknisk brilijante driblefantene, Daniel Aase og Tobias Christensen, begge to har vært sterkt involvert i å skaffe Start poeng.
Jeg blir glad av å se Eirik Wichne på høyrebacken, som har tatt store steg og som støtt og stadig skrur på turboen og durer framover langs høyresiden i et voldsomt tempo og skaper farligheter. Der har vi back som kommer til å ta Tippeligaen med storm etterhvert.
Og på andre kanten krummer Børufsen nakken og plager vettet av høyrebackene han møter. Nå sitter snart målet også. Espen er i støtet. Og helt bakerst ser Larsen og Heikkilä ut til å trives med hverandre.
Det er herlig å se Gummi igjen har begynt å med seg ballen i fart framover når han vinner den. Når avleveringene blir litt mer presise, så er det helt prima.
Om litt får vi litt mer konkurranse på spissplass. Til sommeren er Lasse Sigurdsen klar igjen. Opdal er klar neste helg, og Hollingen får orden på helsa etterhvert. Da blir Start tøffe å skubbe seg på.
Og mens veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, er veien til opprykk fra OBOS-ligaen brolagt med tre-poengere på hverdager.
