Drømmen om å være rik nok til å investere i Start

Helt siden jeg var liten og forstod hva penger betyr i fotball har jeg hatt en drøm. Eller, drøm og drøm. Jeg har fantasert. Drømt meg bort.

LYKKE: To helt vanlige Start-supportere, en særdeles lykkelig kveld i 2015.

Hva om jeg ble rik? Hva om jeg ble styrtrik. Da skulle jeg investert i Idrettsklubben Start. Klubben som har fulgt meg omtrent siden jeg kom til denne verden. Som har gitt meg uttallige oppturer og nedturer.

Men oppturene overskygger alltid nedturene. Jeg blir alltid varm langt inn i sjelen når jeg tenker på 100-årsjubileumskampen mot Vålerenga i 2005, da Start feide over gullrivalen og vant 3-0.

Jeg får frysninger på ryggen når jeg tenker på playoff-kampen i 1999, da Terje Leohnardsen banket ballen i mål tre minutter på overtid, og sendte Start opp i Eliteserien.

Og jeg tenker at mitt fotballsyn aldri hadde blitt det samme om jeg ikke hadde sett Start banke RBK 5-0 i 1991 og blitt fotballforelsket i en langhåret ragg fra Risør, med utsøkt teknikk og et helt overnaturlig blikk for spillet.

Alle disse tingene får liksom nedturene, de mange nedrykkene og den viftesyke linjemannen i 2005 til å blekne. For all del. Nedturene er alltid vonde, men selv i nedturen bærer man med seg drømmen om å igjen få oppleve oppturen.

Og en av de tingene jeg altså har fantasert om, drømt om, tenkt på er tanken på å få lomma full av penger, sånn at jeg kan hjelpe Start.

Men kontoen min har aldri blitt fylt og kommer aldri til å bli så full at jeg kan kalles «rik».

Da er det så deilig at noen lokale gutter på min egen alder (pluss et par ulokale) ser ut til å ha hatt akkurat den samme drømmen som meg. Drømmen om å hjelpe Start. Drømmen om et Start-lag i toppen.

Kanskje har også de spilt Championship Manager og Football Manager, der de har ledet Start til seriegull på seriegull og suksess i internasjonale turneringer. Gud så mange timer jeg har drømt meg bort i verdens beste fotballspill. Da har jeg drømt om fulle tribuner, full lommebok og pokaler i fleng, ikke bare i den digitale verden.

Så er forskjellen på meg og Starts nye investorer at de har blitt ekstremt suksessfulle forretningsmenn. Og går inn med penger og kompetanse i IK Start.

- Han er genuint opptatt av Start.

Det er beskrivelsen jeg har fått av styrelederen i det nye ASet, Christopher Langeland.

Vi er mange som er genuint opptatt av Start, og som i det stille drømmer store drømmer om pokaler, fulle tribuner og engasjement.

Penger alene vinner ingen trofeer. Men penger forvaltet på en god måte, kan ta en klubb helt opp mot toppen.

Det er ingen garanti for at dette blir en suksess, men jeg kan vanskelig tenke meg at Start noen gang får et bedre utgangspunkt for å oppnå suksess.

Med en mer systematisk tilnærming til spillerinvesteringer, investering i Starts sportslige logistikk, både teknologisk og i human kapital, som sportssjef og speider(e), tror jeg Start kan reise seg fra asken som Fugl Føniks.

Derfor tillater jeg meg å bli begeistret, forventningsfull og optimistisk.

Så til de fem investorene sier jeg: Takk! Dere har på en helt vanlig torsdag i juni gjort meg begeistret, drømmende og optimistisk. Glad og forventningsfull. Kanskje skal jeg en gang få oppleve Start i cupfinale? Gudene skal vite at jeg lengter etter å kle meg i gult på Ullevaal en kald søndag i november.

Og til Even: Jeg er sabla glad for at du fortsetter i Idrettsklubben Start.


Til slutt er det bare en ting å tilføye:


IK Start te æ dør!

«Veien til opprykk er brolagt med tre-poengere på hverdager»

Tabellen 24.04.2017.

«Pappa, kan jeg se fotball med deg?»

Det er spilt ca.89.30 av TUIL - Start og stillingen er 1-1. Odin(4 i morra) kryper opp på fanget mitt.

«Ja, klart du kan Odin. Kom hit»

Jeg håper for alt i verden at Start ikke slipper inn et mål på tampen. Da kan tandre barneører komme i skade for å høre ting de ikke bør høre ennå. selv om jeg etterhvert har opparbeidet meg selvbeherskelse på nivå med en buddistmunk når jeg ser fotballkamp med en liten tass i nærheten.

Men så. Henrik Robstad fører ballen framover, mens innbytter Tobias Christensen, med friske og raske bein, finner rom og vinker på ballen. Ikke at han trenger å vinke egentlig. Alle vet at han alltid vil ha ballen.

Robstad ser opp og trer ballen til Tobias på 16, som hæler ballen med seg i retning TUILs mål. Et lite øyeblikks genialitet, de raske, kreative tankene og ferdighetene til å matche det.

Ungdommens råskap.

Sekundet etter ligger han paddeflat, og TUILs Lars-Gunnar Johnsen, synderen. og alle andre i TUIL holder hodet i hendene. Alle vet hva som kommer. Ingen TUIL-spillere har i tankene sine at de vil diskutere med dommeren. Utfallet er glassklart.

Det er straffe. 

«Nå legger han ballen der», sier Odin.

«Ja, nå skal Start prøve å skyte ballen i mål, Odin».

Jeg tar fram pedagogen i meg, og registrer at kaptein Larsen tar sjefsansvar og legger ballen på krittmerket.

«Den går inn», tenker jeg, forbausende rolig, så rolig jeg aldri kan huske å ha vært under et straffespark. Og i alle fall ikke ett som skal tas på overtid. 

Sekunder senere:

«Han klarte ikke stoppe ballen», sier Odin.

Jeg jubler. Odin klapper og jubler med pappa. Start har vunnet på overtid. Start har scoret på overtid, igjen. Jeg gir junior en god klem. Han fniser og synes i alle fall det er morsomt med en glad pappa.

Dermed har Start spilte fire kamper. Tre seire, en uavgjort. 10 mål og tre innslupne. Det betyr at de ligger helt likt med tannbørstfantastene fra Bodø. På 1.plass. Akkurat som det skal være.

Jeg hadde tatt 10 poeng etter fire kamper om noen hadde spurt meg før sesongen. For det er god uttelling, og imponerende, spesielt når man tenker på at Start-spissene falt som fluer i innledningen av sesongen og de siste tre omgangene har gått uten keeperbauta Opdal. Og Andreas Hollingen har heller ikke fått orden på kroppen sin.

Fantastiske har Start ikke vært. Men det ser ut som dette laget har en helt avgjørende psykisk kvalitet. En kvalitet som er det totalt motsatte av fjorårsutgaven.

Troen på at de kan score en avgjørende scoring på slutten, er større enn frykten for å slippe inn og mislykkes. Kombiner det med at Start ser godt trente ut sammenlignet med motstanderne så langt, så tar man poeng på slutten av kampene. 

Akkurat som Start gjorde i 2005. I tillegg til en del sene mål i 2.omgang, scoret Start fire mål på overtid i løpet av sesongen. Tre av målene var seiersmål, mens Todi Jonssons majestetiske hodestøt, da han ble observert på flyradaren til tårna ved Kristiansand Lufthavn Kjevik, sikret ett poeng mot Lyn.

Det året følte alle at Start skulle vinne kampene til slutt. Det kom liksom alltid et mål. Og kanskje er den følelsen allerede nå i ferd med å snike seg inn i dette Start-laget, som i fjor var blottet for selvtillit. To overtidsmål er det blitt så langt i år. Jeg tipper det kommer flere.

Men det er mye å gå på for Start. 

«Vi vinner på en hverdag», sa sjefen selv etter kampen. Og det er mange hverdager i OBOS. En seier ser ikke alltid like pen ut, men de tre poengene smaker like godt uansett. For kampene må vinnes selv når det butter.

Se bare på Jerv. Der lugger det skikkelig, på tross av at de har spillemessig overtak. Det vil seg ikke, og de står med ett poeng så langt. De makter ikke vinne. De slipper inn på slutten. Det er ni poeng bak Start, og Glenn Andersen snakker i media om at de må «skjerpe seg».

Etter fire runder gleder det meg veldig at Start ligger der de ligger.  Det gleder meg at de teknisk brilijante driblefantene, Daniel Aase og Tobias Christensen, begge to har vært sterkt involvert i å skaffe Start poeng.

Jeg blir glad av å se Eirik Wichne på høyrebacken, som har tatt store steg og som støtt og stadig skrur på turboen og durer framover langs høyresiden i et voldsomt tempo og skaper farligheter. Der har vi back som kommer til å ta Tippeligaen med storm etterhvert.

Og på andre kanten krummer Børufsen nakken og plager vettet av høyrebackene han møter. Nå sitter snart målet også. Espen er i støtet. Og helt bakerst ser Larsen og Heikkilä ut til å trives med hverandre.

Det er herlig å se Gummi igjen har begynt å med seg ballen i fart framover når han vinner den. Når avleveringene blir litt mer presise, så er det helt prima.

Om litt får vi litt mer konkurranse på spissplass. Til sommeren er Lasse Sigurdsen klar igjen. Opdal er klar neste helg, og Hollingen får orden på helsa etterhvert. Da blir Start tøffe å skubbe seg på.

Og mens veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, er veien til opprykk fra OBOS-ligaen brolagt med tre-poengere på hverdager.

Drømmen om opprykk

Men nå sitter jeg her og kjenner at jeg gleder meg til 2017. Det var de avsluttende ord på min blogg datert 14.oktober 2016. Nå er 2017 her og vi er fire dager unna seriestart. Jeg føler det samme fremdeles.

Her feirer jeg Starts forrige
opprykk fra 1.div til Eliteserien.
Pub i London, oktober 2012.

2016 ble annus horribilis. Jeg har kalt det et styrt nedrykk, men akkurat nå tyder det meste på at akkurat det var klokt. Start har levert grønne tall i regnskapet to år på rad. Det betyr at vi kanskje kan slutte å snakke om økonomi og heller snakke om fotball. Og det er jo det som er morsomt. Så med en liten bønn om at man for en gangs skyld har lært av fortiden, lar jeg økonomien ligge.

Sportslig sett har vinteren vært en solid opptur. Nå skal man som kjent ikke legge for mye i resultater i en oppkjøring, men det mest gledelige har vært at man faktisk kan se at Start anno 2017 er bedre enn Start anno 2016.

Det er flere grunner til det. Laget har ikke mistet spillere av vesentlig betydning. Av de som har forsvunnet ut er det kun Chidibere Nwakali, som var på lån, som utvilsomt hadde gjort laget bedre.

Inn har kommet tre spillere som kommer til å spille fra start i 1.serierunde, Simon Larsen, Abubakar Ibrahim Aliyu og Nils Vorthoren. I tillegg har man fått ny reservekeeper, Benjamin Boujar, og Thomas Zernichow, begge hentet fra Vindbjart.

Så hva kan vi si om Start anno 2017? De har, trolig, OBOS-ligaens beste keeper i Håkon Opdal. Molde la klingende mynt på bordet i vinter, men siden Start har kommet seg bort fra den akutte pengenøden, ble det et klart NEI fra Start.

Forsvaret ser bedre ut. Jeg mener det er styrket fra fjoråret, med Simon Larsens inntreden, og at f.eks Wichne på høyrebacken har tatt steg. I midtforsvaret kommer Simon Larsen etter alle solemerket til å få selskap fra Vikstøl i årets første kamp, men Vikstøl skal ikke prestere for dårlig for han mister plassen til Tapio Heikkilä. På venstrebacken starter Robstad, som sammen med Børufsen kommer til å danne en meget god venstreside.

Men det er også noe annet som gjør at Start nå virker mer robuste defensivt. Det er angrepsspillet, men det kommer jeg tilbake til.

For robust er i det hele tatt ordet jeg vil bruke for å beskrive dette Start-laget akkurat nå. Det burde passe bra i den fysisk tøffe OBOS-ligaen.

Den sentrale midtbanen med Nils Vorthoren og Gummi Kristjansson er i alle fall ikke for pinglete. Gummi ser plutselig mye friskere ut igjen, jeg hadde før vinteren mistanke om at han kom til å forsvinne i vinter, men han er her fremdeles og ser bedre ut enn i fjor.

Vorthoren har jeg ikke blitt helt klok på ennå, jeg har ikke fått sett alle Start treningskamper, men han er i alle fall en mann med mye erfaring. Ankepunktet mot midtbaneduoen er at de kan bli for lite kreativitet. 

Løsningen på akkurat det har Start trolig i bakhånd. Erlend Segberg og Andreas Hollingen er begge mer kreative typer. Segberg har trent seg helt i kjelleren i vinter, og har manglet overskudd, men skal i følge rapportene være i stigning. Hollingen har slitt voldsomt med skader, og det store spørsmålet er jo i hvor stor grad det har satt ham tilbake. Men begge de to ungguttene har potensiale og kreativiteten Start kan ha bruk for. Det er ingen automatikk i at Vorthoren og Gummi blir valgt hver søndag.

Espen Børufsen har hatt en meget god vinter og ser ut til å være full av overskudd. Han kommer til å gi høyrebackene i OBOS mye trøbbel i år. På høyresiden har Start hentet inn denne Ibrahim. Han later til å være en leken og kreativ type. Hadde, ifølge rapportene, en fin kamp da Start slo Odd 4-3, der han blant annet hadde en meget fin målgivende på Starts vinnermål.

Han ser ut til å være løsningen på Starts hodepine på høyrekant. Der prøvde man i hele fjor mange løsninger, uten å lykkes. Det er litt tidlig å være skråsikker her, men jeg tror han kommer til å fungere godt i år.

I båkhånd har Start spillere som Daniel Aase, som fort kan være en veldig god mann å hive innpå i kamper der Start sliter med å bryte ned en lavtliggende motstander, og talentet, og mannen å se opp for, Tobias Christensen. En leken og teknisk god unggutt, som går rett på mål og som faktisk også har scoret litt i vinter. Han kommer nok også til å få en god del minutter i år, og jeg blir veldig overrasket om han ikke får starte noen kamper også.

På topp ser Pedersen ut til å foretrekke Antwi og Salvesen. Antwi vet i alle fall godt hva han går til i OBOS, og forhåpentligvis kan han finne tilbake til selvtilliten han så sårt manglet i fjor. Da kunne alle som så Start-kamper se at det var en mann helt ribbet for selvtillit. Har ikke akkurat hamret inn mål i vinter heller, og er nok avhengig av å få en ålreit Start for å komme i siget.

Salvesen kommer til å score mye i år. Dersom Start blir så gode som jeg håper, men ikke helt tillater meg å tro på grunn av mitt grunleggende pessimistiske syn på livet, så kan han bli toppscorer.

Salvesen har hatt stadig stigning, både i fjor og i vinter. Mot Odd var han meget god. Ett feiende flott frisparkmål, ett frisparkmål som nok keeper-Rossbach må ta på sin kappe, og en strøken målgivende til Børufsen. Salvesen er rett og slett en god avslutter og ser ut til å ha tatt steg når det gjelder å involvere seg i det oppbyggende spillet også. Blir trolig en nøkkelspiller for Start.

I bakhånd på topp har Start bakromstrusselen Lasse Sigurdsen, som har sett vel så pigg ut som Antwi i vinter og mannen ingen vet hva kan bringe til bordet, Uduak Idemokon. Idemokon er meget hurtig og ganske uberegnelig, men han gikk som kjent skadet i hele fjor fordi han ikke synes det var noen grunn til å ha innleggssåler i skoa sine, så hvem vet hva han kan komme med i år. Har ikke spilt allverdens i treningskampene heller, så han har vel fremdeles et stykke vei å gå. MEN, Steinar Pedersen må jo se noe i Idemokon, siden han sjanset på å gi ham et år til i Start.

Angrepsspillet til Start er uansett det som er markant bedre enn i fjor, akkurat nå. Det er faktisk mulig å se at det er en plan over det hele, og en ting Start virkelig har fått satt i vinter er kontringene. Der går det hurtig i lengderetning med flere mann. Det etablerte angrepsspillet har også fått en struktur og plan over seg, og Start evner i større grad å holde på ballen og hvile med den.

Det igjen gjør at Start slipper å forsvare seg frenetisk hele tiden, fordi ballen til stadighet blir spilt bort. Dermed ser Start også piggere ut gjennom samfulle 90 minutter. Nå kan det også godt tenkes at Start er bedre trent i år enn i fjor, og flere spillere har jo i større grad fått gå skadefrie en hel vinter enn de har tidligere, men vel så viktig er trolig at Start ikke trenger å løpe like mye mellom.

Mitt største ankepunkt mot dette Start-laget er at den sentrale midtbanen per nå ser ut til å være litt for lite kreativ. Hvordan kommer det til å gi seg utslag når man møter lag som legger seg lavt og prøve å forsvare seg til ett poeng? Det er jo det Start må finne seg i at mange lag kommer til å gjøre i år. Men, igjen, det kan også tenkes at Hollingen eller Segberg spiller seg inn på laget etterhvert, og de vil i så måte gi midtbanen større kreativitet.

Jeg er helt overbevist om at Start kommer til å henge med i toppen. Selv når jeg gjør meg så objektiv som jeg har kapasitet til, så konkluderer jeg med det.

Jeg har selvsagt denne nagende uroen og angsten som jeg alltid har når jeg tenker på Start. Spesielt med tanke på at forventningen er skuffelsens far, og at det er komplett umulig å ikke bli litt optimistisk av oppkjøringen. Men enn så lenge har jeg valgt meg nøktern optimisme.

En ting er uansett sikkert: Jeg gleder meg. Der jeg i fjor nok så på sesongen med skrekk, en velbegrunnet skrekk, gleder jeg meg i år.

Jeg gleder meg til å besøke bortearenaer jeg ikke har besøkt før. Og ikke minst turer til Sørlandet for å få med meg sørlandsderbyene. Kamper mot Jerv og Arendal. Det kommer til å koke. Forhåptentligvis vinner Start fire av fire, sånn at jeg slipper håning fra venner og bekjente i og rundt de to Aust-Agder-lagene.

LES OGSÅ: En judas fra Grimstad

For Start SKAL og BØR være Sørlandets stolthet, og Sørlandets flaggskip på fotballbanen. Jeg har ingenting imot at f.eks Jerv rykker opp. Forutsatt at de rykket opp sammen med Start.

Tror jeg Start rykker opp? Ingen kommentar. Drømmer jeg om det? Hver dag. Hver eneste dag siden nedrykket var et faktum i fjor høst, har jeg drømt om et opprykk. På søndag starter reisen mot drømmen.

Heia Start!