Noen tanker når ord blir fattige

- Hvordan staves kjærlighet, sa Nasse Nøff.
- Kjærlighet staves ikke, det må føles, sa Ole Brum.

Ole Brum er en klok bjørn. Og i går ble hans ord til virkelighet. I Oslo. I Kristiansand. I Molde. I Stavanger. I Norge. Vi kunne føle kjærligheten.

På Råshusplassen ble 150.000 roser hevet mot himmelen. For kjærlighet, toleranse og demokrati. Det var stille. Forbausende stille.

For hvordan møter man egentlig ondskap i sin mest ekstreme og avskyelige form? Hvordan skal et folk takle et angrep på uskyldige ungdommer, hvis største mål var en bedre verden?

Svaret var varmt. Svaret var ikke hat. For hatet og ondskapen ble møtt med stillhet, kjærlighet, toleranse og samhold.

Det var spesielt å gå rundt i Oslos gater i går. Så mange mennesker. De aller fleste med en rose. Det som i går ble symbolet på at nordmenn ikke lar seg bombe til taushet.

Det var stille i sentrumsgatene. Aldri har så mange folk vært så rolige, så verdige, vist et så stor samhold og utvist så mye kjærlighet og medfølelse.

Ord blir fattige. Men det å handle er så mye sterkere enn alle verdens ord. Det hjelper lite med ord, om det ikke følges opp av handling.

I går handlet Norge.

Vi er sterkere enn ondskapen. Det ble bevist i går. Med kjærlighet og hundretusenvis av roser.

Ondskap og ekstreme meninger må ikke ties ihjel. De må opp og frem. Det er lov å mene, selv ganske ekstreme meninger. Selv de mest ekstreme og ondskapsfulle meninger må få komme frem fra de mørke avkroker. De må få lys på seg, så vi kan se meningens grufulle og intolerante ansikt.

For når de forkvaklede meninger får lys på seg, får lov til å vise seg frem, først da kan vi andre gjøre en Auf-ers ord til handling. Vi kan debattere dem ihjel.

Det er demokrati i praksis.

Kjærligheten har flommet i det siste. Samtidig så er det lov å hate. Det er lov å kjenne på den følelsen. Eller, som Auf-medlemmet fra Buskerud sa under sin tale i går kveld.

"Det er lov å hate. Men la aldri hatet være den sterkeste følelsen. La aldri hatet være det som styrer dere. Det er nødt til å være kjærligheten."

Kjære Norge: Vi har vunnet kampen i dag. Og vi skal vinne den i morgen også. Og dagen etter der. Og i ukene og årene som kommer.

Med toleranse, kjærlighet og åpenhet.