Singel og oversett

Singel og oversett. Du kjenner på det du også, ja? Nå tenker jeg ikke først og fremst på at du mener du ikke får den oppmerksomheten du mener du fortjener på byen. Ingen av oss, single, får nok oppmerksomhet. Det er jo en grunn til at vi er single liksom.

Problemet er langt mer trivielt og hverdagslig enn som så. I tider hvor folk gifter seg senere, sjeldnere og ofte velger å være single, så er det litt pussig at man til stadighet skal bli oversett.

Senest i dag skulle jeg spise middag med min bror, men det kunne likesågodt vært en helt vanlig middag. Vi skulle spise kylling, og ha bretagnesaus til. I bretagnesausen skal det være 1.5 dl melk. Jeg er ingen melkdrikker, synes det smaker pyton(med mindre det er sjokoladepulver tilsatt), og dermed måtte vi gå til innkjøp av melk. Men tror du det går an å kjøpe 2,5 dl melk lenger? Nei. Her må du enten nøye deg med 1 liter, eller til alt overmål halvannen liter. Hva i helsikke skal jeg, som ikke drikker melk, med 1 eller halvannen liter melk? Jeg skulle jo bare ha littegrann i sausen jo. Bare litt. Og hva skjer med resten av melka? Den blir stående i kjøleskapet til den mest av alt minner om et medisinsk forskningsprosjekt, og utløpsdatoen er for fjern fortid å regne. Og det er fremdeles kun brukt 1,5 dl av melka. Hva med å ha litt mindre pakker? Sånn at vi som fremdeles lever en utsvevende singeltilværelse ikke trenger å kaste melk med jevne mellomrom.

Det er forøvrig ikke bare for melk dette gjelder. Gang etter gang skal jeg handle til meg selv, for så å finne ut at pakkene kun passer for mor, far og tre barn som er sultne. De egner seg ikke for en som meg. En ungkar og spellemann. En som spiser alene, stort sett hver eneste dag. Det eneste tilrettelagt for single er go morgen youghourt og fastfood. Og Fjordland. Takk gud for Fjordland. De har gjort underverker for alle som ikke har noen å dele maten med.

Og for å være seriøs, det er ikke direkte lett å finne seg en leilighet som singel heller. Det lar seg selvsagt gjøre, men det er jammen ikke lett. Leiligheter koster penger, og det er ikke alltid like lett å finansiere på en lønning. Ihvertfall ikke som nyutdannet. Jeg har ikke råd nå hvertfall, og jeg vedder gjerne en lørdagskveld på byen at det er flere som har det akkurat som meg.

Og levekostnadene generelt er dyrere som singel. Du kan ikke kjøpe inn i de store kvantaer som folk med samboer, kone, unger og barn kan. Kjøpe du for store kvatum mat av en spesiell type, må du kaste halvparten.

Single mennesker er en stor gruppe. Og vi har det i grunn ganske fint de fleste av oss. Untatt på søndagene. Det er tross alt opplest og vedtatt at det er kjærestedagen. Når man ligger der litt sånn halvklein utpå ettermiddagen. Ganske ensom.

Poenget mitt er, jeg har til overs å høre et eneste politisk parti snakke de singles sak. Ihvertfall ikke som jeg kan huske, og ikke på noen måte som kan gjøre vår hverdag enklere. Jeg sier ikke at vi har det fælt, jeg sier bare at med tanke på hvor mange vi er, er vi forbausende lite nevnt i politikken. Jeg oppfordrer politikerne til å slå et slag for de single. Men det er sikkert ikke populært nok.

Så kanskje vi burde gjøre opprør. Vi er såpass mange smarte og engasjerte mennesker, at jeg er sikker på at det blir lagt merke til.

Men forøvrig er det ganske greit å være singel. Jeg er i grunn bare lei et spørsmål:

"Så, hvordan går det? Noe dame på gang?"