En judas fra Grimstad

Jeg er vokst opp på Fevik i Grimstad kommune. Har gått på videregående skole i Grimstad. Kjenner folk i Jervs sportslige apparat. Jeg vil alltid kalle Grimstad "hjem". Men i kvalikkampene mot Start har jeg intet annet ønske enn at Grimstad-klubben blir satt ettertrykkelig på plass.

Det blir noen spaltemeter i sørlandsavisene før "Slaget om Sørlandet". Her en skjermdump fra fvn.no.

"Hvem heier du på?"

Spørsmålet kom på Twitter like etter at det ble klart at det er Jerv som skal kjempe med Start om den 16. og siste plassen i neste års Tippeliga. Spørsmålet var selvsagt betimelig. For meg er Grimstad "hjem". Det er mitt paradis. Det er der jeg har vokst opp. Det var der jeg i oppveksten ble kjent med venner som jeg kommer til å ha hele livet. 

Allikevel var ikke spørsmålet vanskelig å svare på. Jeg trengte null betenkningstid. Jeg heier selvfølgelig på Start. For meg personlig er det ikke et tema en gang. Det er lett. 

Da jeg vokste opp spilte jeg for Fevik-klubben IL Express. En klubb som var gjemt bort langt nedi divisjonssystemet. 5.divisjon. 6.divisjon. Vi gutta på laget stod med ørene på stilk da trener Rune fortalte om klubbens noe mere ærerike historie på begynnelsen av 90-tallet. Da hadde de blant annet spilt mot Start 2 med Frank Strandli og andre kommende landslagsspillere på laget.

Laget mitt var, i austagdersk målestokk, ganske ålreite. I alle fall i de yngre årene hang vi med i toppen av tabellen, og jeg vet at vi i alle fall et år vant seriegullet. Vi hadde et par erkerivaler på den tiden. Det ene laget var Øyestad fra Nedenes(de som nå er mer kjent for håndball), og nettopp Jerv.

En av mine sterkeste minner fra den tiden er da vi møtte Jerv til kamp på treningsbanen ved Levermyr. Til pause lå vi under 4-1. Vi hadde spilt elendig. Til full tid stod det 5-5. Jeg tror jammen meg jeg lirket inn et av målene selv også. Det var full jubel da fløyta gikk. For en opphenting. Mot de blærete Jerv-spillerne. Vi gjorde et ekstra nummer ut av å juble intenst. Jerv-spillerne var lange i maska. Vi likte å møte Jerv. Men mest for å sette dem på plass. Vi følte liksom de så litt ned på oss. Det skulle vi ikke ha noe av.

I hele min oppvekst i Grimstad så jeg til sammen én Jerv-kamp. Det var en cupkamp i 2002. En målfattig affære mellom Jerv og Pors. Jerv vant kampen 1-0 etter ekstraomganger. Jeg husker at jeg frøs, og at jeg og min kompis Svein vurderte å dra før kampen ble avgjort. Men vi ble. Tror jeg.

I år har jeg også sett én Jerv-kamp fra tribunen. Det var kampen det forsmedelige bortetapet mot Follo, da jeg bor i Ås, som ikke er så langt fra Ski. Jeg applauderte Linds flotte 1-0-scoring, men måtte skuffet se Follo vinne kampen på overtid. På tribunen traff jeg gamle lagkamerater, klassekamerater og til og med en gammel mattelærer(hei Trond).

Poenget mitt er uansett at på tross av en oppvekst i Grimstad har mitt forhold til Jerv aldri vært spesielt nært. 

Det betyr ikke at jeg ikke har applaudert Jervs fremgang de siste årene. Jeg fulgte spent med i fjorårssesongen. Jeg har sett flere kamper i år(så sant de ikke har kollidert med Start-kamper), og jeg har latt meg imponere og til dels begeistre. Jeg har gledet meg over at det endelig er en klubb fra mitt hjemfylke som klarer å ta steget ut av breddefotballen og inn i toppfotballen. Det var på høy tid.

Men nå er det slutt. Nå skal Jerv møte Start. Jeg har gått på Start-kamper så lenge jeg kan huske. Jeg er født i Kristiansand. Jeg så Myggen spille fotball før jeg visste at det var et lag som het Jerv i Grimstad. Jeg var på Starts fotballskole. Jeg har sett Start banke Rosenborg 5-0. Jeg har sett Start tape 2-7 hjemme mot Raufoss. Jeg har sett Start rykke opp, rykke ned, rykke opp og så ned igjen. Men jeg har vært der hele veien. Start er min største lidenskap, sammen med musikken.

De siste ukene har jeg med en viss begeistring, og en enda større dose frykt sett Jerv jobbe seg mot kvalik, samtidig som Start har tapt og tapt og tapt og tapt. Da det ble klart at Start må gjennom kvalik for å klare seg, og Jerv var med i kampen om retten til å møte Start, skjønte jeg at det var skrevet i stjernene.

For en absurd situasjon jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Ikke fordi jeg ikke er smertelig klar over Starts historikk med å kollapse med jevne mellomrom, men fordi historien ikke akkurat er full av suksesshistorier fra Aust-Agder-fotballen.

Og for å sitetere Jokke: "Jeg er redd". Redd for at Jerv skal valse over Start. For at spillere som har vært innom Start, blitt sendt på dør igjen, skal avgjøre for Jerv.

Espen Knudsen, Glenn Andersen, Jan Jenssen, Alexander Lind og Joachim Edvardsen har alle vært innom Start(og her kan jeg ha glemt noen). I tillegg var Dennis Antwi på prøvespill i Start i sommer. Jeg tror de gleder seg til å møte Start.

Og så må vi ikke glemme Steinar Pedersen. Mannen med et trillebårlass med kamper for Start. Som trente Start 2 før han fikk tilbud om jobben i Jerv. Som ifølge Fædrelandsvennen skal være Starts førstevalg om ny hovedtrener i 2016. Det blir han neppe om Jerv slår Start.

Så alle mine gode venner i Grimstad får ha meg unnskyldt. På lørdag og neste onsdag tar jeg på meg Start-skjerfet og håper Start setter Jerv på plass.

Så kan heller Jerv rykke opp neste år, og Start beholde plassen, slik at vi i 2017 for første gang i historien kan få et sørlandsderby i vår øverste divisjon.

Kvalikspesialisten Start?

En høstkveld i 1999 gjennomførte IK Start, eller rettere sagt Espen Johnsen, et mirakel for Start i kvalikkampen mot Strømsgodset på Marienlyst i Drammen. 

Svein "Matta" Mathisen i garderoben etter Starts kvalikseier over Bryne i 1988. Skjermdump: YouTube

I en loftstue på Fevik i Grimstad satt 4 av 5 i familien Gimse. Far Arne Martin holdt seg klokelig unna, om jeg ikke husker feil. Han er den eneste i familien som ikke er bitt av fotballbasillen. 

Anne Lise (43), Lars Martin (undertegnede, 16), Kjetil (14) og Ole Kristian (9) satt benket for å følge TV Sørs sending fra den andre kvalikkampen mellom Start og Strømsgodset på Marienlyst.

Noen dager i forveien hadde de to lagene møttes på Kristiansand stadion til en kamp nesten ingen husker. En kamp som ble en solid parantes sammenlignet med det som kom. Det var en relativt jevnspilt kamp i flomlyset på Kristiansand stadion. Sven Kloster og Trond Nordseth scoret for Start og Thomas Wæhler og Marek Lemsalu scoret for Strømsgodset.

Jeg husker ikke allverdens av kampen, den har havnet fullstendig i skyggen av det som skjedde på Marienlyst noen dager senere. Men jeg husker praten jeg hadde med en Godset-fan da dommeren blåse av kampen.

"Vi er bedre enn dere. Dette blir grei skuring på Marienlyst", sa Godset-supporteren.

"Nei. I dag viste vi at vi er best. Vi tar dere der", sa jeg.

Og han hadde nok mest rett, selv om jeg hadde rett.

Kampen på Marienlyst ble en eneste lang sjanseorgie for Godset, og redningsorgie for Espen Johnsen, som på toppen av det hele spilte nesten hele kampen med brukket finger.

Start ble rundspilt etter alle kunstens regler, men buret var stengt. 

Tre minutter på overtid scorer Terje Leonardsen, mannen som i 2002 fikk følgende karakteristikk av katastrofetrener Gudjon Thordarsson: "Han puster med ræva".

Da ballen traff nettet utspant det seg noen gledesscener Fevik knapt har sett maken til. Jeg gikk fullstendig bananas. Hva de andre gjorde, husker jeg ikke, men jeg husker at lillebror Ole felte noen tårer i sofaen. Mest av glede, tror jeg. Men trolig også av den voldsomme forfjamselsen over målet. og over følelser en niåring aldri har vært i nærheten av før. Jeg tror jeg måtte tørke vekk en tåre selv. Det var totalt overveldende. Og jeg som trodde den totale lykke var Rekdals straffemål mot Brasil, da jeg lå på knærne foran TVen i den samme loftstuen, med foldede hender, mens jeg ba all verdens guder om hjelp og støtte. Nå hadde Rekdal møtt sin overmann. Terje Leonardsen.

At Espen Johnsen måtte i aksjon nok en gang etter målet, da Anders Michelsen stormet gjennom Start-forsvaret, satt på en måte prikken over i-en for hans og Starts kveld.

Det var en kveld jeg aldri glemmer. 

Ser vi på Starts kvalikhistorie, så er det gledelig lesning. For å gjøre det enkelt for meg selv har jeg begrenset meg til historien fra da Norge fikk en nasjonal serie fra maratonsesongen 1961-62. 

De tørre fakta er: I 1972 ble det for første gang spilt kvalik til Eliteserien. Raufoss gikk seirende ut av den første kvaliken. Start har vært med i kvalifiseringsspill to ganger. Første gang i 1988, da de vant både hjemme mot Ham-Kam (2-1) og borte mot Bryne (3-1) og rykket opp.

Den andre gangen var den mildt sagt berømte kampen i Drammen i 1999.

En litt morsom fakta i denne sammenheng er at dersom Tippeligaen ikke hadde blitt utvidet etter 2008-sesongen, så hadde Start måttet spille kvalik mot Lillestrøm i 2008. Start havnet nemlig på 3.plass i 1.divisjon, men på grunn av utvidelsen av Tippeligaen fra 14 til 16 lag, rykket tre lag direkte opp fra 1.divisjon, mens bare ett lag rykket direkte ned fra Tippeligaen.

De siste 10 kvalifiseringene(fra 2004 - 2014, med unntak av 2011 da det ikke ble spilt kvalifisering) så har Tippeliga-laget vunnet seks kvaliker, og 1.divisjonslaget har vunnet 4 kvaliker. Ser vi derimot på de siste fem kvalikene har 1.divisjonslaget vunnet tre, mot Tippeliga-lagets to.

Alt dette indikerer jo egentlig at kvalikkampene er 50/50. Kanskje har det noe å si at Start i år har prestert langt svakere enn det kvaliklaget fra Tippeligaen som regel har. Kanskje litt. Men jeg tror kvalikkampene har et helt eget liv. Start har fått en ekstramulighet. De har fått noe de ikke fortjente. Klarer de å bruke det rett, så er det håp om at de kan få noe ut av kvalikkampene.

Og det som er verdt å merke seg: Av de lagene som har deltatt i mer enn en kvalik siden 1973, er Start det eneste laget som ikke har tapt en eneste kvalik. De har faktisk ikke tapt en eneste kamp i kvaliken. Tre seire og en uavgjort er fasit. Det er da noe. 

Kvalik for retten til kvalik?

Start ga fra seg en 2-1-ledelse og tapte 3-2. Mjøndalen ga fra seg ett poeng så langt inn på overtiden de klarte å komme. Det gir trolig Start fordel i nedrykkskampen, men det gir oss også et interessant tenkt scenario.

Tabellen i bunnen før siste serierunde. Sandefjord fortapt. Tromsø reddet.

Mange, meg inkludert, regnet med at Mjøndalen i det minste ville kjempe til seg ett poeng hjemme mot Aalesund. Personlig trodde jeg at Mjøndalen skulle vinne. Det klarte de ikke. Det gode for Mjøndalen var at heller ikke Start klarte det. Dermed er det duket for et bikkjeslagsmål i siste runde. Men der jeg holdt Mjøndalen som favoritt til kvalikplassen før kampen, holder jeg Start som en liten favoritt nå. Mjøndalen spiller borte mot Viking. Start spiller hjemme mot Molde.

Den gode nyheten for Start er også at det er høyst sjelden at et lag klarer å klatre bort fra nedrykssplassen i siste serierunde. Den forrige gangen et lag som lå på nedrykk i det kampene startet siste serierunde hadde lyktes i å ta seg opp til kvalifiseringsplassen innen kampslutt var betegnende nok i 2007, da Odd vant sin siste kamp og gikk forbi Start som ble banket 4-1 av Lyn på Ullevaal.

Ironisk nok tapte Odd kvalliken mot Bodø/Glimt.

Også året før klarte Viking å klatre bort fra nedrykksplass og helt opp til sikker plass, da de slo Brann 5-0 hjemme i siste serierunde. 8 av de 10 siste sesongene har altså laget som ligger på 15.plass før siste runde, rykket direkte ned(og i 9 av 10 tilfeller har de altså endt opp med å rykke ned, hvis vi tar med kvalik).

I noen tilfeller har selvfølgelig nedrykket vært avgjort før siste runde, men statistikken beviser vel bare at det ikke er gitt at lag som kjemper med nebb og klør for tilværelsen klarer å få en sportslig forløsning med kniven på strupen.

Alle ting tatt i betraktning mener jeg Start er favoritter til å klare kvalikplassen. 70-30.

Men så har jeg lyst til å skissere et scenario som ikke er helt på bærtur. Dersom Start taper 2-5 hjemme mot Molde og Mjøndalen samtidig spiller 0-0 mot Viking, ender begge lagene på 22 poeng og en målforskjell på 37-66.

Ifølge NFFs reglement skal de to lagene da skilles på innbyrdes oppgjør, der bortemål kan være med å avgjøre. Men det har seg jo sånn at lagene spilte 1-1 både i Mjøndalen og i Kristiansand.

Hva skjer så? Vi siterer fra NFFs kampereglement paragraf 5-3:

"Dersom rekkefølgen fortsatt ikke er avgjort, og det gjelder mesterskap eller opp- /nedrykking, skal den avgjøres ved kvalifiseringsspill"

Start og Mjøndalen kan altså risikere å måtte spille kvalifisering om å få spille kvalifisering. Sannsynligheten er selvsagt ikke skyhøy for at mitt tenkte scenario slår til, men er det noe avslutningen av OBOS-ligaen viste oss, så er det at alt er mulig.

Hvordan en slik kvalifisering skal foregå, om det er én kamp på nøytral bane eller om det er hjemme/borte, sier NFFs kampreglement ingenting om. Jeg har sendt en mail til NFF for å få svar på spørsmålet, og oppdaterer bloggen så fort jeg har fått svar.

OPPDATERT: NFF svarer i en epost at en slik kvalifisering vil bli gjennomført som et dobbeltoppgjør, altså en kamp i Kristiansand, en i Mjøndalen.

Så kan jeg jo avslutte med de tørre fakta foran siste serierunde:

Dersom Start vinner tar Start kvalifiseringsplassen uavhengig av resultatet til Mjøndalen.

Dersom Start spiller uavgjort mot Molde, må Mjøndalen vinne for å gå forbi Start.

Dersom Start taper går Mjøndalen forbi ved seier, men det kan også holde med uavgjort. Taper Start med fire mål eller mer, er uavgjort nok for Mjøndalen. Taper Start med tre mål, blir alt avgjort på hvem som har scoret flest. Der er det fordel Mjøndalen. De har scoret to mål mer enn Start så langt i sesongen.

Så kan vi legge til at de fem siste møtene mellom Start og Molde i Kristiansand har gitt 4 uavgjort og én Molde-seier.

Og sist gang Start og Molde møttes i siste serierunde var i 2013 i Molde, i det som var en ubetydelig kamp for begge lag. Den gang vant Start 1-0 etter mål av Ernest Asante.

PS: Forrige gang Mjøndalen slo Viking borte var ikke jeg født. Det skjedde nemlig 29.mai 1983. Så skal det tillegges at de to lagene ikke har møtt hverandre i seriespill i Stavanger siden 1992. Da vant Viking 2-1. Da de to lagene møttes til årets første Tippeliga-kamp i vår, vant Mjøndalen 1-0.

Kilder: altomfotball.no og NFFs kampreglement