A-menneskenes tyranni

En kan si så meget om a-mennesker. De er syke i hodet, fullstendig uten evne til å forstå at senga er et fantastisk sted å være, de står opp tidlig(derav a-mennesker, men det er like sykt), de legger seg tidlig. Kort sagt, de er syke i hodet. Men en ting skal de ha. De er pent nødt til å være smartere enn oss b-mennesker som faktisk finner sene kvelder, ditto morgener og mange timer i senga direkte tillitvekkende. Hvorfor a-menneskene er smartere?

Arbeidslivet er det perfekte beviset. Hvis b-mennesker hadde vært smartere enn a-mennesker, så hadde ikke en eneste jobb startet før tidligst, og da mener jeg TIDLIGST klokka 12.00. Jeg visste ikke at det faktisk fantes mennesker som var oppe før klokka åtte før jeg begynte å jobbe selv. Da jeg for første gang jobbet klokka seks i Fædrelandsvennen, tok bussen til jobb, og fant ut at det faktisk var mennesker der som nettopp hadde stått opp, og ikke bare var på vei i seng.

Jeg ante faktisk talt ikke at den verden eksisterte. En verden der sadomasochister, som piner seg opp lenge før klokken sju, råder grunnen. Der utveksler de garanterte sine planer om hvordan de skal fortsette å kue det soveglade b-menneske. B-menneskene som satt oppe hele natten for å diskutere musikk og andre viktige ting i livet.

En verden av mennesker som faktisk står opp nesten to timer før de skal på jobb, for å få "en god start på dagen", som de sier. For meg høres det helt fullstendig absurd ut at noen som står opp før klokka ni kan påstå at de har fått en god start på dagen, langt mindre stå opp med så god tid at de kan gjennomføre helgevasken en fredagsmorgen før de går på jobb.

For oss b-mennesker så er det helt annerledes. Når jeg skal på jobb klokka sju, så ruller jeg, hvis jeg er heldig, ut av senga akkurat tidsnok til å pine kroppen min inn i noen klær, og løpe etter bussen med bustete hår og dårlig ånde, mens a-menneskene kikker ut av bussen og ser på b-menneskene som kommer løpende, kikker på hverandre, flirer hånlig, og klekker nye syke planer for å plage mitt og andre b-menneskers liv.

Jeg skal ikke si jeg hater a-mennesker. Hate er et sterkt ord. Men jeg liker dem ikke.