Hallelujah?? Or not!

Nei, jeg skal ikke ta for meg relgiøse fanatikere her(det blir det nok av tid til ved senere anledninger tenker jeg). Det hallelujaet jeg sikter til er det hallelujaet Leonard Cohen en gang i tiden skrev og sang på en forbilledlig måte, så vidt jeg vet. Det har blitt så mange hallelujaer etterhvert at en person som meg, som ikke akkurat bruker for mye tid på popmusikk, blir rimelig forvirret og sliter med å skille Buckleys versjon fra Cohens, ihvertfall sånn på stående husk. Hallelujah er for min del i ferd med å bli kanskje den mest irriterende sangen på veldig lenge. Jeg tror Hallelujah kun blir knapt slått av Ketchupsangen, og lignende sanger fra mennesker som for lenge siden skulle vært låst inne langt under jorden i et fullstendig lydtett lokale, der de ble nødt til å høre DDE's Det går likar no, KONTINUERLIG, resten av sitt liv.

Jeg ser for meg at Bjørn Eidsvåg snart gjør en versjon av Hallelujah. Rart han ikke har gjort det allerede. Jeg ser for meg at han oversetter den til norsk, dvs han oversetter den til sin østlandsinfluerte Saudadialekt, og drar med seg ei eller anna svensk kjerring han ikke har hatt duett med enda til å spille inn sangen. Tør jeg foreslå Carola?

Men, det var langtfra Bjørn Eidsvågs neste musikalske flørter jeg skulle plage dere med. Men, det faktum at de overeksponerte gitargutta med sin variant av Cohens Hallelujah klarte å vinne prisen for Årets låt(!) på gårsdagens Spellemannspris. What? Årets låt? Det ville i tilfelle vært årets låt i 1984! Det var nemlig da Leonard Cohen gav den ut for første gang. Hurra Torpedo er mye mer verdig en sånn pris, de har i det minste orginale coverversjoner. Har Spellemannsjuryen virkelig blitt en gjeng med så tankeløse såkalte musikkvitere, at alt en trenger å gjøre for å vinne årets låt, er å gi ut en ganske gammel fin sang, gjerne sammen med en gjeng pusete og puslete gitarkompiser, også er det gjort? Jeg gremmes.

Det later til at denne juryen fullestendig overser alle andre fakta enn hva som har vært årets MEST POPULÆRE låt. Dere så forskjellen? De kaller det årets låt, men igrunn bare finner de årets MEST POPULÆRE låt. I fjor var det Madrugada og Ane Brun som vant med den sjanseløse Lift Me. Den var meget populær på slutten av året, ja, det er sant. Men tidligere på året hadde for eksempel en sang, The kids are on high street, som langt forbipasserte Lift Me i kvalitet. Det skjønte folkene som deler ut Alarmprisen.

Jeg har allerede klare det som blir neste års store hiter jeg, og dermed de fire, eller hvor mange som blir nominert, som kan vinne årets (mest populære) låt:

Euroboys med sin versjon av Led Zeppelins Stairway to heaven. Kurt Nilsens misbruk av Pink Floyds Wish you were here. Jonas Thomassen, Idol-Jonas, dukker frem fra glemselen og gir selvsagt ut sin versjon av Johnny Cash sin versjon av orginalen til Nine Inch Nails sangen Hurt. Og siste men ikke minst, Lene Marlins versjon av Alanis Morisette sin Ironic. Fykj, for et felt. Men jeg holder en knapp på Jonas enn så lenge. Men jeg er da ingen spåmann.

Som en liten notabene kan jeg legge til at jeg ikke har noe i mot Hallelujah sangen egentlig. Bare den ekstremt klissete puseversjonen til Lind, Nilsen, Fuentes og han der som ingen hadde hørt om før(jada, vet at han heter Askild Holm).

Note to self, få med en kameratgjeng og gi ut en ny versjon av Metallicas Nothing Else Matters. Ihvertfall om jeg vil slå til som musiker.

Silly Season

Silly Season. Navnet på den delen av fotballsesongen som gir oss rykter om alt og ingenting. Solèr snakket med Martin Andresen på byen. Han er vel Startklart? Mørkhudet mann observert utenfor Sør Arena, ny spiller på vei? (Dette er kun fabrikert av meg, og har ingen rot i virkeligheten).

Det finnes knapt en spiller i hele Norge som ikke har vært koblet til en annen klubb på en aller annen måte. Vi fotballsupportere river oss i håret, eller spretter sjampisen i ren gledesrus, alt ettersom. Hittil har det vært mange hårstrå som har forsunnet fra min ellers i året akk så solide manke. Spiller etter spiller har takket nei, og ledelsen kommer med sine forsikringer. Men utviklingen i uttalelsene har i mine øyne og ører ikke vært god. Det begynte så flott med "vi har to tre konkrete mann vi jobber med". Deretter ble det mere spakt, noe ala "vi har noen i kikkerten".

Men så springer bomben. Start avholder pressekonferanse klokken 14.45, altså om under en time. Det er Menighedens forum som først kommer med nyheten. Vi må da snakke om en spiller? Hvis ikke gidder de vel ikke plutselig holde en pressekonferanse? Og pressekonferansen skulle egentlig vært klokken 15.00, men ble fremskjøvet med ett kvarter grunnet en flyavgang som må rekkes. Det må være en spiller. Vær så snill, si at det er en kanongod spiller. Gi meg en stjerne. Gi meg en grunn til å sprette de to pilsa i kjøleskapet i ren gledesrus. La meg hoppe rundt som en retardert amøbe, med andre ord; la meg oppføre meg som bare fotballsupportere kan gjøre, når de føler de har noe å feire. La meg ikke enda engang dra meg så hardt i håret at månen er enda nærmere å stige opp fra min stadig mere tynnhårede manke. La håret mitt være i fred. Gi meg en flaskeåpner i stedet, i form av en kvalitetsspiller.

Men, hvem kan det være? Flyavgangene fra Kjevik er selvsagt sjekket. Det gjorde ingen klokere. Hodet vris for ideer. Hvem har de fått tak i? Har de fått tak i noen i det hele tatt?

Jeg kjenner jeg skjelver litt. Må ut å røyke, en kopp kaffe til. Og enda en røyk. Arrggh. Jeg må vite, jeg må vite nå. 45 minutter er det til nå. Ironisk nok. En fotballomgang. Aldri har den vel vært lengre.

Kjære Gud. Gi meg en god spiller! Vær så snill! Jeg skal være snill gutt. Hvertfall det neste døgnet.

Syke ting, å være så opptatt av rykter, og pressekonferanser. Sånn er det å være fotballsupporter. Fotballsupporter under den berømte Silly Season.

Så fikk verden en ny blogger

Ja, du verden, for ikke si å du store verden. En ny blogger har kommet til vår jord. Og om jeg ikke tar bloggerjomfruhinna(ring Sylfest Lonheim, jeg har et nytt ord), så er det ikke så fryktelig langt unna.

En kan kanskje spør seg hva i alle dager undertegnede skal med en blogg. Tja, si det. Men jeg tror jeg har en grunn på lager. Her sliter jeg dag ut og dag inn med min kvasifolosofiske hjernes tanker, ideer, eksperimenter og en hel del bullshit. Så da tenkte jeg det er rett og rimelig at jeg plager også mine omgivelser med disse både fornuftige og til dels fullstendige riv ruskende gale tankeeksperimenter.

Så får vi håpe at psykologene i Kristiansands området ikke klikker seg inn her med det aller første. Det kan nemlig fort føre med seg menn i hvite frakker og inntak av gratis rusmidler iført tvagstrøye.

Yours sincerly,
Kvasifilosofen himself.