2007 fra A til Å

Joda, jeg vet at 2007 ikke er over helt enda. Men allikevel føler jeg for å oppsummere. Dette er Gimse's 2007 fra a til å.

A- Avgangselev ved Mediehøgskolen Gimlekollen, og ut i den tøffe mediebransjen. Har ikke akkurat blitt overarbeidet enda, men ting tyder på at 2008 kan bli et bedre år for jobbing.

B - Borghild og Gimse ble et fryktet radarpar på Bakgården i sene nattetimer. Samtalene var absurde og humøret var på topp.

C - Courage. En sang av Manowar som ble fin å ha i tunge nedrykksstunder. "Battles are fought by those with the courage to believe, They are won by those who find the heart, Find a heart to share, This heart that fills the soul will point the way to victory, If theres a fight then Ill be there Ill be there."

D - Det året det var så bratt. En passende beskrivelse når en tar innover seg at denne ikke lenge full så unge manne heier på både Tottenham og Start. I tillegg er han fra et land som er spekket med keepere som gjerne gjør jobben sin fryktelig dårlig når det gjelder som mest. Huff.

E - Evig lojal. Start rykket ned, men denne gutten svikter aldri!

F - Facebook. Akkurat hvilken dato det var, vet jeg ikke, men jeg signa meg nå opp på Facebook. Og så var det gjort. Hekta. En dag uten Facebook, er en dag uten mening. Melding i innboksen er stor lykke, og nye bilder er genialt. Og skummelt.

G - Gamle gress, sang Johanne for full hals. "Alle rykker ned med Stian Ohr", tenkte Gimse inni seg i slemme øyeblikk. Gimse tok feil, og Johanne kan glede seg over at ikke absolutt alle rykker ned med han vi på sørlandet ikke er spesielt begeistret for.

H - Håret. Håret som forsvant. Håret Rebekka brutalt klippet. Det var så vanskelig for meg at jeg kollapset på gulvet. Men nå har jeg jammen blitt vant til det også. Det er rart med det, men det er fremdeles uvant.

I - IK Start æ laget mitt. Æ følger de gulsvart i tykt og i tynt. Det vil æ gjør, te den daen æ dør. Æ stolt a laget mitt her i fra sør. Sørlandets stolthet var plutselig ikke fullt så stolte lenger, og gikk ned med et smell. Jeg depper fremdeles.

J - Jenter som kommer og jenter som går, sang Di Derre. Fremedeles ikke kommet noen jenter til denne gutten, så han er fremdeles singel. Vel, nytt år gir nye muligheter.

K - Kristian IV's gate 22. Gimse, Bolstad, Tad og Tor Håkon flyttet inn. Og ryktet spredde seg, så kåken snart var den desidert mest populære å henge i.

L - Lateste mannen i byen. Både Bolstad og Tad har påstått at denne mannen er det. Jeg vil på det sterkeste ha meg frabedt å bli kalt det, da jeg overhodet ikke er det. Selv om jeg er glad i å ligge på sofaen mens jeg sjekker Facebook eller spiller FM.

M - Metallicakonsert på Valle Hovin. Det var helt sinnsykt. Største musikalske opplevelse noensinne. Jeg lurer i mitt stille sinn på om jeg noengang vil oppleve noe lignende igjen.

N - Nedrykk. Stor fortvilelse. Angst. Adecco til året. Felle tårer. Sukk.

O - Overdreven soving. Ihvertfall ifølge Bolstad. Overdreven dunking i vegg har det blitt noen ganger, fordi jeg har et godt sovehjerte. Urutinert av meg å velge rommet som er nabo med stua. Undertegnede har blitt forbannet et par ganger av denne overdrevne dunkinga fra Bolstad og Tad.

P - Plankebyen. Fredrikstad that is. Etter først å ha besøkt byen i forbindelse med Startspillernes tafatte forsøk på å spille fotball i juni, så flytter gutten sammen med to kællær fra nettopp plankebyen.

Q - Queebec har jeg fremdeles ikke rukket å reise til, om jeg i det hele tatt har lyst til det da. Og året 2007 var heller ikke et år som stod i langreisenes tegn. En Stockholms-tur med lillebror, Jahn Robert og Ruben er vel det som stikker seg ut som årets lengste tur. I sterk kontrast til året før, da jeg var i Afrika i en måned.

R - Rangling. Jeg har fremdeles ikke lært meg kunsten å legge meg tidlig. Håpløst. Det fører til sene netter, for lite søvn, evt sove til langt utpå dagen. Johanne, Tad og meg selv ranglet til langt utpå morrakvisten en gang. Riktig så trivelig var det.

S - Sommerjobb i fvn.no var en hyggelig og positiv overraskelse. Riktignok førte det til en sommer i jobbingens tegn, men det gjorde jammen ikke stort når været på utsiden tilsa at det var Bergen man bodde i.

T- Thore Andre og undertegnede har sett en god del filmer denne høsten. Ikke så rart med tanke på at vi nesten har blitt naboer. Og som seg hør og bør når to kvalitetshungrige unge menn ser film, så blir det mest skandinavisk.

U - Utflytta. Etter to år på Grim, pakket jeg både snippsekk og TV, og flyttet. Trivelig å ha bodd to år på Grim, men jeg vil ikke si jeg savner ensomheten der borte. Antall TV-kanaler derimot, er et STORT savn.

V- Vinteren her sør tok alle på senga. Unertegnede var i praksis i TVSør, og lagde en god del saker om det ekstreme snøværet som rammet ikke fullt så vintervante sørlendinger. At jeg ikke kjørte av veien under det verste været, er faktisk en prestasjon.

W - Whiskey er godt. Det er en sannhet uten modifikasjoner. Og i 2007 ble det slått fast av Gimse, Irish Coffee er den beste drinken jeg kan serveres. By meg på en Irish, og du har en god mulighet til å vinne mitt hjerte.

X - X-landslagsassisten Bjørnebye forsuret året. Ble sparket altfor sent. Nå skal han selge huset sitt. Håper det selges under takst!

Y - Ylvis-brødrene har jeg ikke truffet, men hva gjør vel det, når man til stadighet treffer på Raske menn. Trude fikk servert en historie om Gimse og Anders på telttur, og det var sannelig ikke langt ifra at hun bet på.

Z - Zanzibar. Jeg har i mang en regntung stund drømt meg tilbake til Zanzibar. Om ikke lenge er Tad og Bolstad der, og jeg må innrømme at jeg er fryktelig misunnelig.

Æ - Ærlighet varer lengst sies det. Og det er jeg enig i. Selv om det kanskje ikke alltid er så lett å være ærlig. Derfor innrømmer jeg nå, jeg har antagelig løyet til akkurat deg som leser dette nå. Bare så du vet det.

Ø - Øl kan være en medvirkende faktor til at vekta på badet hos mine foreldre nå forteller meg at jeg veier over 80 kg. Jeg vil helst veie under 80, da jeg alltid har gjort det(inntil nå altså). Jeg vurderer å begynne å jogge. Men det blir nok først til våren. Er så fryktelig kaldt ute for tia.

Å - Året 2007 har vært bra. Men jeg håper at 2008 blir bedre. Time will show.

Three lions in the dirt!

La oss kikke rundt oss. Hvordan ligger det an? Jeg tenker på kvalifiseringen for neste års EM i Østerrike og Sveits. Norge vil med uavgjort mot Tyrkia hjemme og seier borte mot Malta gå til EM. Norge vil med seier hjemme mot Tyrkia være klare for EM uansett! England har hjemme mot Kroatia igjen. Kroatia vil riktignok være klare for EM med seier borte mot Makedonia i neste kamp, og det er før de møter England borte. Men; England er avhengig av at Russland gir bort poeng i en av de to siste kampene. Fordi England leder med to poeng på Russland. Men Russland har to kamper igjen. England har en.

Russland har igjen Israel og Andorra. Israel har riktinok tatt en del poeng i løpet av kvalliken. Men ser man på hvem de har tatt poengene mot, så er det stort sett mot de dårligste lagene i gruppa. De er veldig gode til å slå de som er dårligere enn seg. Men de har ca. 1 poeng mot lag som i utgangspunktet er bedre enn seg. Og jeg tror et EM-lystent Russland tar Israel. Selv borte. Og gjør Russland det, så er de bare en seier mot Andorra fra å komme til EM. Det tror jeg de klarer. Selv borte.

Hva er poenget? Jo, "fotballgeniene" fra England trenger hjelp for å komme til EM. Norge kan gjøre det helt selv. Og det ville vært meg en stor fornøyelse hvis Norge kom til EM og England ikke gjorde det. Det ville kanskje jekket ned noen av de anglofile landssvikerne vi har i landet. Jeg gir en lang f.... i hvorfor NORDMENN heier på England, jeg bare gleder meg over at Norge nå har en mye større mulighet til å komme til EM enn England.

Stormakten England? Var det noen som sa det? Det har de vært EN eneste gang! Det var i 1966. Det er nesten like lenge siden, som det er siden Brann vant seriegull. Og til og med Brann klarer å levere 44 år siden forrige gang de vant noe. Jeg tror det går veldig mye lengre tid mellom hvert engelske trofè. Det engelske landslaget er rett og slett ikke godt nok. Og det har det ikke vært på lenge!

Kjære nordmenn! HEIA NORGE!

De tre løvene til England er ikke like farlige som 11 vikinger fra Norge!

VI ER BØNDA I FRA NORD!

Pokerdebatt, igjen!

Jeg vil alle ærbødigst komme med et forslag til vårt kjære storting, og vår elskede regjering: Kan vi ikke ta å forby alt som er gøy, sånn en gang for alle?
Nei, så ille er det kanskje ikke. Men jeg begynner å bli oppgitt. Og nå vil jeg bare få lov til å henge meg på denne evinnelige pokerdebatten som herjer landet, og som dukker opp igjen cirka annehver uke. Og nå er den her altså nok en gang.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/09/27/513363.html

Hovedbudskapet er at partyminister Giske(en partyløve jeg selv har møtt på byen), varsler at det er en lov på vei som vil føre til et forbud mot overføringer fra norske banker til utenlandske spillselskaper er på vei. I seg selv helt bak mål. Men;

I denne artikkelen er det en mann som dukker opp med noen uttalelser som er mildest talt alarmerende. Mannen heter Finn Gyllstrøm, og jobber tydeligvis ved Øst-Norsk kompetansesenter. Han leverer først fra seg denne klassikeren for å illusterere at han overhodet ikke har noe snøring av hva poker handler om:

"Hvis det er sånn at folk vil spille poker, kan de jo spille uten pengeinnsats."

Hva skal man da spille om? Sokker? Fyrstikker? Seigmenn? Man spiller poker fordi det er moro og spennende. Og spenningen ligger ofte i om man klarer å vinne noen kroner. Se for deg en lørdagskveld i stua hjemme hos familien Olsen. Far har en femukers lottokupong. Og der fikk han jammen sju rette! Jubel i stua. Gevinst: kroner null. Far betalte ikke for lottokupongen. For at hvis det er sånn at folk vil spille lotto, kan de jo spille uten pengeinnsats.(Ja, jeg er klar over at norsk tipping gir penger til samfunnsnyttige formål, uten at det forkludrer mitt poeng).

"- Vi vil jo helst ikke frata folk gleder. Men hensynet til mindretallet som får virkelige problemer, bør gå foran friheten til det store flertall. Jeg har møtt en del skjebner. Så lenge det er en aktivitet som har såpass lite samfunnsbyggende i seg, og når denne typen aktivitet er til skade for noen, syns jeg det er all grunn til å regulere og sette søkelys på dette."

Sett for guds skyld søkelyset på det. Men kom med noen nye løsninger. Ikke den samme gamle tralten som vi har blitt overøst av de siste årene. Javisst er det mange skjebner her. Men jeg mener helt dønn seriøst at det blir en helt feil måte å angripe saken på, å frata meg den moroa jeg har med mine særdeles beskjedne innsatser.

En kan ikke frata flertallet av pokerspillerne den moroa de har ved spillet, bare fordi noen sliter. Jeg sier ikke at jeg ikke har medfølelse med de som har problemer, men mindretallet skal ikke styre flertallet.

Og når ble det at en aktivitet er samfunnsbyggende et relevant argument i denne sammenheng? Å tippe på hest, er det samfunnsbyggende? Her er det da vitterlig mange som spiller seg alldeles fra gård og grunn. Det er et lovlig pengespill, med noen helt hinsidige utbetalingsbeløp, som ofte kan langt overskride det norges nye pokerdronning Anette Obrestad tjente. Men allikevel hører vi aldri noe om at det skal forbyes. Er det så forbanna mye samfunnsbyggende ved Norsk Rikstoto?

Og det er ikke lenge siden et pokerlag på Lillestrøm(?) ble raidet av tungt bevæpnede politifolk. Ja, det er vel bare å finne frem den skuddsikre vesten. For snart blir vel pokerkvelden min med gutta boys, der vi satser 200 kroner, og koser oss med øl og tomsnakk, invadert av Kristiansandpolitiet. Er det virkelig sånn at vi som finner glede i å bruke noen kroner på poker skal straffes på grunn av andres problemer?

Folk shopper seg nesten fra gård og grunn. Vi kan ikke forby andre å shoppe av den grunn. Noen handler en dyr bukse til 3000 kroner, og jeg setter inn en 200-lapp på nettpokeren. Folk er farlig feite i dette landet. La oss forby McDonalds(de er da vitterlig ikke samfunnsbyggende), la oss forby både Maarud og Kims potetgull. Hell colaen ut i vasken, slutt å lag hamburgere. Ikke selg øl, sprit og vin. Vi har alkoholikere, og alkohol er ikke samfunnsbyggende.

Det er ikke meningen å høres ondskapsfull og kynisk ut, men det er sånn jeg er, så det er sånn det kommer ut!* (RIP Bill Hicks).

Kreativitet ærede fagmenn, regjering, storting og kvakksalvere. Alt som skaper litt problemer kan ikke forbys. Da er vi inne på helt feil kurs!

* Sitat lånt av Bill Hicks og oversatt til norsk.

Konsertidioter!

Ren nytelse og ekte fantastisk glede. Det var det jeg fikk oppleve 10.juli på Valle Hovin. Og da sikter jeg selvsagt ikke til den aldeles patetiske etterligningen av ett oppvarmingsband, emo-sutre-finnene i Him. De må snart finne seg noe bedre å gjøre. Lage finsk fjernsynsteater eller noget. I don't give a damn. Bare ikke lag musikk, for det kan dere ikke. Nei, grunnen til min ekstase var selvsagt gamlegutta i Metallicas oppvisning. Alle unge norske rockere skulle hatt obligatorisk oppmøteplikt på den konserten. PUNKTUM!

Men det er da selvsagt ikke dette som er bakgrunnen for min overskrift(på HIM er det en altfor raus beskrivelse). Nei da, så langt derifra.

Jeg og mitt reisefølge bestemte oss i god tid før Metallica sparket i gang konserten med Creeping Death, for å finne oss en plass der vi virkelig kunne la sansene få nyte konserten i fulle åndedrag. Det være seg ett sted der lyden er god, og man faktisk kan få med seg syke gitarsoloer, Lars Ullrichs svette og andre vidreverdigheter fra scenen. Og vi fant oss en god plass. Til og med den korteste i reseifølget, han er under 1,70, hadde bra sikt til scenen. Herlig.

Konserten sparkes i gang. Det banges godt fra undertegnede, det synges surere enn noengang, om ikke brøles til de sangtekstene som undertegnede har kunnet på rams siden tidlig i tenårene. Men etterhvert som konserten skrider frem, blir man utsatt for irritasjonsmomenter. Jeg sikter da til bælfeite middelaldrene menn som ikke har sett navlen siden Stones gav ut sitt første album, og som i tillegg har en alkoholpromille som ville fått Boris Jeltsin til å virke som en ivrig Frelsesarmé-soldat. De skal på død og liv begynne å brøyte seg frem. Hvorfor må gudene vite, de kommer ikke til å huske konserten i morgen allikevel. Disse feite, skitne, svette, kanyle-drita, ubehøvlede fettklumpene tror at de eier verden. Og dermed er i stand til å smusse til andres konsertopplevelser.

Men, de er ikke alene. Alkoholpromillen når smertegrensen også blant unge harrytamper som har tatt seg sin første tur til hovedstaden og truer samtlige under sin egen størrelse med bank, og tror oppriktig at det er ufattelig fett. Fordelen med denne idiotgjengen, er at når konserten starter er de så dritfulle at det å stå på de vaklevorne skjelvende beina er en like stor prestasjon for dem, som det er for meg å ikle meg en rosa t-skjorte. Umulig altså, for de som måtte lure.

Så har vi en tredje type. De som ser på det som en menneskerett å presse seg forbi akkurat meg, midt under konserten. Til info: Det vil aldri, jeg gjentar(da jeg antar at disse folkene er rimelig tunglærte), ALDRI, være en menneskerett å presse deg forbi akkurat meg. Jeg står akkurat der jeg står fordi jeg faktisk har vært på noen konserter før, og begynner å få en rutine på ting. Ikke for at du, din ekle slask, skal presse deg forbi. Hva får deg til å tro at jeg godtar at du stiller det fettkjemmede håret ditt opp rett foran meg? Jeg bare spør.

Også har vi den siste gjengen med kronidioter. De kan kanskje unnskyldes, fordi de i mange tilfeller er uerfarne konsertgjengere, men uansett. Disse amøbene som stiller seg i kø mange timer før portene til konsertarenaen åpner, bare for å få plass to meter fra gjerdet foran scenen. For så å finne ut 10 minutter ut i konserten at dette ble altfor slitsomt. Svimmelheten tar dem, fyren ved siden av dem har allerede rukket å tildele dem tre albuer og han bak har levert tre springskaller. De vil bare hjem til mamma nå. Newsflash: Hvis du ikke er klar for å ta den påkjenningen det er å stå så langt foran, så driter du i å stå så langt foran. For så å måtte presse den slitne og verkende kroppen din bakover og forstyrre konsertopplevelsen til de som faktisk har funnet en plass de trives med. Ikke fordi at jeg ikke kunne finne på å stå veldig nærme scenen, for det kunne jeg. Men da hadde jeg stått der hele konserten.

Så takler du ikke å stå der helt foran ved scenen, så finn deg en annen plass før konserten begynner. Ja, du kan til og med få stå rett ved siden av meg...

Så, disse fire nevnte grupper, ja det er grupper som kan skape mye irritasjon, og smusse til en konsertopplevelse.

Uten at de klarte det tirsdag 10.juli det herrens år 2007. Da Metallica viste Norge at de er best. Da de så ettertrykkelig slo fast hvem som er kings of metal. Matktdemonstrasjonen kom da de dro i vei med "Orion", for de uinnvidde en instrumental, som såvidt meg bekjent ble spilt i begravelsen til den avdøde bassisten Cliff Burton. "Orion" satt som Bjørndalens skudd i en perfekt ståendeserie. Gåsehud, frysninger, ren ekstase.

Når Metallica kommer igjen, satser jeg på å slippe konsertidiotene!

En sport du liksom

Jeg er en sportsidiot. Punktum. Det finnes ikke mange sporter som er meg totalt likegyldige. Fotball er jo sport nummer en. Herom hersker ingen tvil(kanskje i tvilsomme miljøer, men de snakker vi ikke om). I disse tider blir det mye sykkel, som jeg oppdaget som en fantastisk idrett for ett par år tilbake. Ellers elsker jeg lange dager i sofakroken når gradestokken viser minus tre, og det er januar. Langrenn, kombinert, hopp, skøyter, skiskyting. Gi meg en helg i Planica med hopp til langt inn i evigheten. Gi meg en 5 mil i langrenn, med svensker som sprekker, og nordmenn som går så snørra tar over skjeggets naturlige plass. Gi meg strafferunder med Frode Andresen, perfekte løp av Ole Einar Bjørndalen. Gi meg 10.000 metere skøyter med Øystein Grødum, Håvard Bøkko, og gullgutten Sven Kramer. Jeg er skikkelig konservativ, og elsker de lange seige distansene. De for mannfolk med, for å si som Åge, stake. Jeg simpelthen må ha sport for å leve. Kanskje jeg elsker dette grunnet mitt eget manglende idrettstalent. Nå ja, jeg var jo ikke så halvgal. Sånn tålig kjapp, ganske god kondis(før jeg begynte å besudle mitt tempel), ikke så verst i fotball. Men, dette skulle ikke bli en hyllest til idretten, sporten, de store bautaene innenfor idrettsverdenen. Så langt derifra.

For der ute i idrettsverdenen finnes det aktiviteter som totalt urettmessig har klart å egle seg innpå navnet sport. Aktiviteter som overhodet ikke har noe med sport å gjøre, og som på frekkeste maner med jevne mellomrom opptar opptil flere sider i det rosa sportsbilaget til VG. Jeg starter med den mest opplagte: trav, eller travsport som de frekke apene som driver med "idretten" kaller det.

Trav. En gjeng med hester som fortrinnsvis løper rundt og rundt med en sadist av en dyreplager etter seg i en vogn. Denne sadisten har en pisk han med jevne mellomrom benytter for å få dyret til å løpe fortere. De eneste i Norge som bryr seg om trav er de mest ihuga gamblerne, og det fordi de gamble på alt som overhodet er mulig å gamble på. Hadde Nordicbet lagt ut ett veddemål for når jeg stod opp i morra nå, så hadde gamblerne gått bananas. For å komme tilbake til saken; dyr har ingenting med sport å gjøre. Jeg gremmes. Trav er dyreliv, ikke sport.

Turn. Alvorlig talt. Hvem bryr seg om dette? Dette er jo bare en avansert form for det vanlige mennesker drev med i skolegården da de var unge(vi snakker da om svingstengene som fantes i de fleste skolegårder), eller det vi gjør på fritiden på en trampoline. Hevder vi å drive med en sport når vi hopper litt på en trampoline i hagen? Trokke det nei. I tillegg har jeg ett stort ankepunkt til mot denne aktiviteten. Klærne. Her tror jeg ytterligere kommentar er overflødig!

Neste på lista er sjakk. Sjakk er heller ingen sport, det er for pokker meg et brettspill, eller hva man skal kalle det. Hvis sjakk er en sport, så er ludo det også. Sjakk kalles for sport fordi nerdene på barneskolen, de som ble valgt siste i fotball, og hadde kroppsbeherskelse som en full sjømann på land, skal kunne hevde at de driver med sport. Men, jeg har en nyhet. Sjakk er ikke sport. PUNKTUM.

Jeg har mange flere eksempler, men velger å avslutte med en veldig utradisjonell greie. Her vil sikkert mange være uenige. Men allikevel. Baseball. En sport som er så kjedelig at amerikanerne bruker hele kampen i pølse/ølkø fremfor å følge med på den pågående kampen, kan knapt nok kalles sport. For å finne glede i Baseball er man nødt til å ha et alkoholinntak helt hinsides. En kamp kan ta over 6 timer. Og jeg kommer mine kritikere i forkjøpet, ja, jeg har faktisk sett en hel baseballkamp. Den tok seks timer og 15 minutter. SEKS timer. Herrejemini. Og om man faktisk tar en kikk på spillet på banen; til og med spillerne kjeder seg jo. De løper til nød en liten runde innom alle basene en gang i skuddåret, men ellers skjer det fanken ikke stort. Fykj!

Så mine kjære lesere. Noen andre eksempler på ulv i fåreklær i sportsverdenen. Jeg kan komme på ihvertfall ett par til...

Seriestart

Ekte spenning. Ekte nervøsitet. Ekte lidelse. Ekte glede. Ekte skuffelse. Ekte sinne. Ekte ekstase. Ekte sorg. Ekte innlevelse. Fotballglede. Pur og ekte fotballglede.

Anbefalt tonefølge til teksten: 11 mann med bein av stål og Footballs coming home:)

Årets høydepunkt. Seriestarten i norsk tippeliga. For folk uten den store fotballinteressen, er det kanskje totalt uforståelig at man kan bli så til de grader kokos av 22 menn, en hoveddommer, to linjemenn og en ball. Vel, sånn er det bare. Men hva er det jeg har savnet så i de harde tunge og mørke månedene?

Jeg har savnet den følelsen jeg har i magen de siste timene før kampstart. Den litt ubestemmelige følelsen av at noe skal skje. Som at du venter på noe stort. Jeg har savnet følelsen av å kikke ut på en stadion som fyller seg opp av mennesker med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet. Gamle såvel som unge. Jeg savner smilene som møter meg når jeg jeg ankommer stadion: "Hvordan tror du det går i dag Gimse". Jeg har savnet frysningene jeg får på ryggen når lagene kommer på banen. Jeg har savnet å rope HEIA START! Jeg har savnet å synge gamle gode supportersanger. Jeg har savnet rushet av adrenalin som kommer når det skjer noe spennende. Jeg har savnet Doffen som hauser opp publikum. Strømstad som elegant drar av to mann. Jeg har savnet den enorme, vanvittige, ubetingede og uhemmede gleden jeg føler når Start scorer. Og frysningene på ryggen når Beatiful day spilles etter en Start seier.

Men jeg har også savnet følelsen av skuffelse, sinne, bitterhet. Ikke det at følelsene er gode, men det å være engasjert i noe, og virkelig mene det. Det er ganske deilig uansett.

I år ser jeg frem til 3-poengere, ekstatisk stemning og flotte fotballprestasjoner. Samlebetegnelsen på det er at jeg ser frem til engasjementet. Noe å gå å tenke på hele uka, noe å diskutere, noe å krangle om. GUD som jeg gleder meg til i morra!

Avslutter med bilde av forventningsfulle Startfjes:)

Hallelujah?? Or not!

Nei, jeg skal ikke ta for meg relgiøse fanatikere her(det blir det nok av tid til ved senere anledninger tenker jeg). Det hallelujaet jeg sikter til er det hallelujaet Leonard Cohen en gang i tiden skrev og sang på en forbilledlig måte, så vidt jeg vet. Det har blitt så mange hallelujaer etterhvert at en person som meg, som ikke akkurat bruker for mye tid på popmusikk, blir rimelig forvirret og sliter med å skille Buckleys versjon fra Cohens, ihvertfall sånn på stående husk. Hallelujah er for min del i ferd med å bli kanskje den mest irriterende sangen på veldig lenge. Jeg tror Hallelujah kun blir knapt slått av Ketchupsangen, og lignende sanger fra mennesker som for lenge siden skulle vært låst inne langt under jorden i et fullstendig lydtett lokale, der de ble nødt til å høre DDE's Det går likar no, KONTINUERLIG, resten av sitt liv.

Jeg ser for meg at Bjørn Eidsvåg snart gjør en versjon av Hallelujah. Rart han ikke har gjort det allerede. Jeg ser for meg at han oversetter den til norsk, dvs han oversetter den til sin østlandsinfluerte Saudadialekt, og drar med seg ei eller anna svensk kjerring han ikke har hatt duett med enda til å spille inn sangen. Tør jeg foreslå Carola?

Men, det var langtfra Bjørn Eidsvågs neste musikalske flørter jeg skulle plage dere med. Men, det faktum at de overeksponerte gitargutta med sin variant av Cohens Hallelujah klarte å vinne prisen for Årets låt(!) på gårsdagens Spellemannspris. What? Årets låt? Det ville i tilfelle vært årets låt i 1984! Det var nemlig da Leonard Cohen gav den ut for første gang. Hurra Torpedo er mye mer verdig en sånn pris, de har i det minste orginale coverversjoner. Har Spellemannsjuryen virkelig blitt en gjeng med så tankeløse såkalte musikkvitere, at alt en trenger å gjøre for å vinne årets låt, er å gi ut en ganske gammel fin sang, gjerne sammen med en gjeng pusete og puslete gitarkompiser, også er det gjort? Jeg gremmes.

Det later til at denne juryen fullestendig overser alle andre fakta enn hva som har vært årets MEST POPULÆRE låt. Dere så forskjellen? De kaller det årets låt, men igrunn bare finner de årets MEST POPULÆRE låt. I fjor var det Madrugada og Ane Brun som vant med den sjanseløse Lift Me. Den var meget populær på slutten av året, ja, det er sant. Men tidligere på året hadde for eksempel en sang, The kids are on high street, som langt forbipasserte Lift Me i kvalitet. Det skjønte folkene som deler ut Alarmprisen.

Jeg har allerede klare det som blir neste års store hiter jeg, og dermed de fire, eller hvor mange som blir nominert, som kan vinne årets (mest populære) låt:

Euroboys med sin versjon av Led Zeppelins Stairway to heaven. Kurt Nilsens misbruk av Pink Floyds Wish you were here. Jonas Thomassen, Idol-Jonas, dukker frem fra glemselen og gir selvsagt ut sin versjon av Johnny Cash sin versjon av orginalen til Nine Inch Nails sangen Hurt. Og siste men ikke minst, Lene Marlins versjon av Alanis Morisette sin Ironic. Fykj, for et felt. Men jeg holder en knapp på Jonas enn så lenge. Men jeg er da ingen spåmann.

Som en liten notabene kan jeg legge til at jeg ikke har noe i mot Hallelujah sangen egentlig. Bare den ekstremt klissete puseversjonen til Lind, Nilsen, Fuentes og han der som ingen hadde hørt om før(jada, vet at han heter Askild Holm).

Note to self, få med en kameratgjeng og gi ut en ny versjon av Metallicas Nothing Else Matters. Ihvertfall om jeg vil slå til som musiker.

Silly Season

Silly Season. Navnet på den delen av fotballsesongen som gir oss rykter om alt og ingenting. Solèr snakket med Martin Andresen på byen. Han er vel Startklart? Mørkhudet mann observert utenfor Sør Arena, ny spiller på vei? (Dette er kun fabrikert av meg, og har ingen rot i virkeligheten).

Det finnes knapt en spiller i hele Norge som ikke har vært koblet til en annen klubb på en aller annen måte. Vi fotballsupportere river oss i håret, eller spretter sjampisen i ren gledesrus, alt ettersom. Hittil har det vært mange hårstrå som har forsunnet fra min ellers i året akk så solide manke. Spiller etter spiller har takket nei, og ledelsen kommer med sine forsikringer. Men utviklingen i uttalelsene har i mine øyne og ører ikke vært god. Det begynte så flott med "vi har to tre konkrete mann vi jobber med". Deretter ble det mere spakt, noe ala "vi har noen i kikkerten".

Men så springer bomben. Start avholder pressekonferanse klokken 14.45, altså om under en time. Det er Menighedens forum som først kommer med nyheten. Vi må da snakke om en spiller? Hvis ikke gidder de vel ikke plutselig holde en pressekonferanse? Og pressekonferansen skulle egentlig vært klokken 15.00, men ble fremskjøvet med ett kvarter grunnet en flyavgang som må rekkes. Det må være en spiller. Vær så snill, si at det er en kanongod spiller. Gi meg en stjerne. Gi meg en grunn til å sprette de to pilsa i kjøleskapet i ren gledesrus. La meg hoppe rundt som en retardert amøbe, med andre ord; la meg oppføre meg som bare fotballsupportere kan gjøre, når de føler de har noe å feire. La meg ikke enda engang dra meg så hardt i håret at månen er enda nærmere å stige opp fra min stadig mere tynnhårede manke. La håret mitt være i fred. Gi meg en flaskeåpner i stedet, i form av en kvalitetsspiller.

Men, hvem kan det være? Flyavgangene fra Kjevik er selvsagt sjekket. Det gjorde ingen klokere. Hodet vris for ideer. Hvem har de fått tak i? Har de fått tak i noen i det hele tatt?

Jeg kjenner jeg skjelver litt. Må ut å røyke, en kopp kaffe til. Og enda en røyk. Arrggh. Jeg må vite, jeg må vite nå. 45 minutter er det til nå. Ironisk nok. En fotballomgang. Aldri har den vel vært lengre.

Kjære Gud. Gi meg en god spiller! Vær så snill! Jeg skal være snill gutt. Hvertfall det neste døgnet.

Syke ting, å være så opptatt av rykter, og pressekonferanser. Sånn er det å være fotballsupporter. Fotballsupporter under den berømte Silly Season.

Så fikk verden en ny blogger

Ja, du verden, for ikke si å du store verden. En ny blogger har kommet til vår jord. Og om jeg ikke tar bloggerjomfruhinna(ring Sylfest Lonheim, jeg har et nytt ord), så er det ikke så fryktelig langt unna.

En kan kanskje spør seg hva i alle dager undertegnede skal med en blogg. Tja, si det. Men jeg tror jeg har en grunn på lager. Her sliter jeg dag ut og dag inn med min kvasifolosofiske hjernes tanker, ideer, eksperimenter og en hel del bullshit. Så da tenkte jeg det er rett og rimelig at jeg plager også mine omgivelser med disse både fornuftige og til dels fullstendige riv ruskende gale tankeeksperimenter.

Så får vi håpe at psykologene i Kristiansands området ikke klikker seg inn her med det aller første. Det kan nemlig fort føre med seg menn i hvite frakker og inntak av gratis rusmidler iført tvagstrøye.

Yours sincerly,
Kvasifilosofen himself.