Tusen takk, Justin!

Hør denne hyllesten. La den runge utover landet, ja utover verden, i hver krinkelkrok. Over hver nedslitte bro, inn i alle hjem og hytter, igloer, lavoer og huler. La hyllesten høres.

For dette er en hyllest til Justin Timberlake, P-Diddy, Britney Spears, Backstreet Boys, A1 og Erlend Bratland. En hyllest til Annie, Røyksopp, DJ Sammy og Modern Talking. Dette er en hyllest til alle de som har lagt ned så ufattelige timer med arbeid. Timesvis i studio, foran miksepulten og på PR-oppdrag. Alle disse timene med blod svette og tårer. Men vet dere hva, kjære popstjerne, techno-"musikere" og boyband-gutter. Det er ikke forgjeves. Jeg sier av hele mitt hjerte, tusen takk. Takk, for at dere hver eneste dag minner meg på hvor glad jeg er for at rock finnes!

Hvor glad jeg er hver eneste dag, for at det fremdeles finnes folk som tar stolthet i å spille instrumentet sitt. Band som bruker årevis i studio, bare for å perfeksjonere. Små band som aldri blir signert på noe større selskap enn et lavbudsjettsmetalselskap i Polen. Mens folk som Erlend Bratland får løpe rundt i den norske offentligheten i fri dressur, mens han på det aller verste bedriver musikalsk nekrofili, når han graver opp gamle Nirvana-låter, for å skjende dem på aller verste måte.

Når Britney skal tøffe seg, og gi ut I love rock n roll, når det eneste hun har likt de siste 7 årene er penger, og i følge ryktene, dop og alkohol.

A1, Backstreet Boys og Westlife med sine hjerteskjerende låter der de sverger evig kjærlighet, mens de velter seg i groupies av typen billige 18-åringen.

Men, verden er et godt sted å være. For det finnes rock. Det finnes Metal, og det finnes de popartistene som faktisk trakterer instrumentet sitt ganske godt, og ikke lever av sukkersøte refrenger.

Jeg velger å avspise HipHopen med to linjer. Men når fant en rapper sist gang på et nytt beat? 1990? Er jo samme beatene som samples over en lav sko.

Nei, tusen takk, alle dere evneveike, pengegriske, platte artister. Tusen takk, for at dere i deres misære og udugelighet minner meg på hvor uendelig glad jeg er for at jeg når som helst kan sette meg ned å høre på rock!