Teller

Wednesday, January 27, 2010

Foreldres nostalgityranni

Alt var bedre i gamle dager. Hevdes det. Og jo eldre man blir jo bedre blir det gamle. Både vinter, vår, sommer og høst var bedre før. Ungdommene oppførte seg bedre. De hang ikke rundt drita fulle gatelangs, de spilte ikke voldelige spill på spillkonsoller og PC.

Men i det siste har et nytt nostalgityranni sett dagens lys. Og det er de stadige krav om hva som skal gå på barne-tv. For det er med barne-tv som det er med den resterende sendeflaten på TV. Det er stadig forandringer. Noen programmer går ut, andre kommer inn, og noen blir sendt i reprise minst en gang for mye. Noen programmer blir aldri suksesser, mens noen blir skikkelige høydare.

Nostalgityranniet brer om seg i rekordfart. Det er snart en Facebook-gruppe for hvert eneste barne-tv-program fra NRK startet sine sendinger, og frem til begynnelsen av 90-tallet. Kravene er mange, og urimelige. Foreldrene sitter i de tusen hjem og mimrer tilbake til til både Pompel og Pilt, Colargol, Jul i Skomakergata og andre fordums tv-serier. Serier som har det til felles at det er årevis siden sist gang de ble sendt(med et unntak i Skomakergata kanskje).

Jeg har også mange gode minner fra barne-tv. Flukten fra dyreskogen for eksempel. Jeg synes den var ulidelig spennende. For et par år siden satt jeg på Youtube, og kom over et par episoder av den nevnte serie. Og for et makkverk, sett med dagens tidsbriller. Jeg hadde aldri tvunget mine unger til å se på Flukten fra dyreskogen. Heldigvis har det vært utvikling også her. En utvikling som gjør flukten fra dyreskogen til et barne-tv-fossil. Forhåpentligvis er det gjemt i de evige tv-arkiver.

De samme evige tv-arkivene der forhåpentligvis et lass andre programmer når har funnet evig hvile. Et eksempel er Jul i Skomakergata. Joda, de fleste som er over 20 år har vel minst en gang hatt det hyggelig med dette programmet. Men det har utgått på dato. Jeg har en samboer som har to gutter på fire og åtte. De finner Jul i Skomakergata fullstendig uinteressant. Sist det ble sendt holdt de konsentrasjonen i to minutter, før det hele ble for kjedelig. Alvorlig talt, en snakkende tøffel? Jul i svingen som gikk denne julen, var populært.

Jeg tror rett og slett at nostalgiske foreldre må finne seg i at tiden går videre, og at barna finner fordums tv-programmer kjedelige. Så i stedet for å prakke på neste generasjon gamle og avdanka favoritter, så foreslår jeg at nostalgiske foreldre slår seg sammen og danner en aksjon. En aksjon som skal ha som mål å få NRK til å starte opp en ny kanal. NRK Supergammel. Den har sendetid fra NRK Super slutter, og til NRK Super begynner igjen. Så kan nostalgikerne se både Jul i Skomakergata, Pompel og Pilt, Lekestue og flukten fra dyreskogen, uten at de trenger å tvinge det på ungene sine!

3 comments:

Johanne said...

Hehe, vittig å lese dette her, for jeg har irritert meg noe voldsomt over akkurat det samme! Jul i Skomakergata og de andre programmene vi så på da vi var små er ulidelig kjedelige nå! Det er det samme med bøkene vi vokste opp med, bl.a. Knerten av Anne Cath Vestly. Ikke et vondt ord om dama, men bøkene er treeegeee. Og dagens barn gidder ikke lese/høre dem. Jeg skjønner dem godt! Det er jo mye mer spennende med Svein og Rotta (:P) der det faktisk skjer noe action. Så jeg slenger meg altså på oppfordringa om NRK Nostalgi eller hva du kalte det :) Det hadde vært genialt! Tenk å få se Portveien 2 hver kveld, akkurat som da jeg var liten! Tipper jeg ikke hadde giddi å sett så mange episoder.

gl.no said...

Saken her en en vrien, liten sak. Problemet er ikke nødvendigvis at noen av disse eldre programmene er dårligere enn det som lages i dag. Jeg tror mye av konflikten ligger i det at barn ser på TV på en annen måte enn det vi gjorde. Barne-TV var det vi fikk se på TV, ellers var det foreldrene som styrte hva som kom inn i stua. Nå ser ungene på TV oftere, og i lengre perioder av gangen. Barne-programmer lages bare for å skrike til seg mest mulig av barnas oppmerksomhet, og dersom du vil bestride det faktum, ta deg en times session på f.eks Cartoon Network eller Disney Channel.

Mye av grunnen til at foreldre prøver å overbevise barna om å se på eldre produkter, er at disse ikke er i nærheten av like masete og bråkete som de nye programmene.

Dog er ofte NRK i fremste rekke, og etter en time på Cartoon Network eller Disney Channel, er barne-TV på NRK et fyrtårn. Der har du godt laget barne-TV. Men jeg synes jo Kuraffen er helt ok, men koser meg mye mer med disse programmene du ikke vil se på TV lenger...

Gimse said...

Vel, Glenn. Jeg koser meg også mye mer med disse programmene jeg ikke vil se på TV lenger. Poenget er bare at de ikke er laget for barn av i dag. Jeg har sett uttallige timer Disney Channel, og vet hva du sikter til.

Det som er et faktum, er at NRKs barne-tv i dag fremdeles står som et fyrtårn. Og NRKs barne-tv i dag er moderne, derfor har det fremdeles en plass i de norske hjem.

Jeg slår bare et slag for at nostalgien må få hvile. Verden går videre, og det samme gjelder hva slags programmer barn vil se.

Og barne-tv bør jo lages på barns, og ikke foreldres, premisser. Om 25 år er sikkert dagens barne-tv helt håpløst for barn. Slik er det nå i denne verden.