En judas fra Grimstad

Jeg er vokst opp på Fevik i Grimstad kommune. Har gått på videregående skole i Grimstad. Kjenner folk i Jervs sportslige apparat. Jeg vil alltid kalle Grimstad "hjem". Men i kvalikkampene mot Start har jeg intet annet ønske enn at Grimstad-klubben blir satt ettertrykkelig på plass.

Det blir noen spaltemeter i sørlandsavisene før "Slaget om Sørlandet". Her en skjermdump fra fvn.no.

"Hvem heier du på?"

Spørsmålet kom på Twitter like etter at det ble klart at det er Jerv som skal kjempe med Start om den 16. og siste plassen i neste års Tippeliga. Spørsmålet var selvsagt betimelig. For meg er Grimstad "hjem". Det er mitt paradis. Det er der jeg har vokst opp. Det var der jeg i oppveksten ble kjent med venner som jeg kommer til å ha hele livet. 

Allikevel var ikke spørsmålet vanskelig å svare på. Jeg trengte null betenkningstid. Jeg heier selvfølgelig på Start. For meg personlig er det ikke et tema en gang. Det er lett. 

Da jeg vokste opp spilte jeg for Fevik-klubben IL Express. En klubb som var gjemt bort langt nedi divisjonssystemet. 5.divisjon. 6.divisjon. Vi gutta på laget stod med ørene på stilk da trener Rune fortalte om klubbens noe mere ærerike historie på begynnelsen av 90-tallet. Da hadde de blant annet spilt mot Start 2 med Frank Strandli og andre kommende landslagsspillere på laget.

Laget mitt var, i austagdersk målestokk, ganske ålreite. I alle fall i de yngre årene hang vi med i toppen av tabellen, og jeg vet at vi i alle fall et år vant seriegullet. Vi hadde et par erkerivaler på den tiden. Det ene laget var Øyestad fra Nedenes(de som nå er mer kjent for håndball), og nettopp Jerv.

En av mine sterkeste minner fra den tiden er da vi møtte Jerv til kamp på treningsbanen ved Levermyr. Til pause lå vi under 4-1. Vi hadde spilt elendig. Til full tid stod det 5-5. Jeg tror jammen meg jeg lirket inn et av målene selv også. Det var full jubel da fløyta gikk. For en opphenting. Mot de blærete Jerv-spillerne. Vi gjorde et ekstra nummer ut av å juble intenst. Jerv-spillerne var lange i maska. Vi likte å møte Jerv. Men mest for å sette dem på plass. Vi følte liksom de så litt ned på oss. Det skulle vi ikke ha noe av.

I hele min oppvekst i Grimstad så jeg til sammen én Jerv-kamp. Det var en cupkamp i 2002. En målfattig affære mellom Jerv og Pors. Jerv vant kampen 1-0 etter ekstraomganger. Jeg husker at jeg frøs, og at jeg og min kompis Svein vurderte å dra før kampen ble avgjort. Men vi ble. Tror jeg.

I år har jeg også sett én Jerv-kamp fra tribunen. Det var kampen det forsmedelige bortetapet mot Follo, da jeg bor i Ås, som ikke er så langt fra Ski. Jeg applauderte Linds flotte 1-0-scoring, men måtte skuffet se Follo vinne kampen på overtid. På tribunen traff jeg gamle lagkamerater, klassekamerater og til og med en gammel mattelærer(hei Trond).

Poenget mitt er uansett at på tross av en oppvekst i Grimstad har mitt forhold til Jerv aldri vært spesielt nært. 

Det betyr ikke at jeg ikke har applaudert Jervs fremgang de siste årene. Jeg fulgte spent med i fjorårssesongen. Jeg har sett flere kamper i år(så sant de ikke har kollidert med Start-kamper), og jeg har latt meg imponere og til dels begeistre. Jeg har gledet meg over at det endelig er en klubb fra mitt hjemfylke som klarer å ta steget ut av breddefotballen og inn i toppfotballen. Det var på høy tid.

Men nå er det slutt. Nå skal Jerv møte Start. Jeg har gått på Start-kamper så lenge jeg kan huske. Jeg er født i Kristiansand. Jeg så Myggen spille fotball før jeg visste at det var et lag som het Jerv i Grimstad. Jeg var på Starts fotballskole. Jeg har sett Start banke Rosenborg 5-0. Jeg har sett Start tape 2-7 hjemme mot Raufoss. Jeg har sett Start rykke opp, rykke ned, rykke opp og så ned igjen. Men jeg har vært der hele veien. Start er min største lidenskap, sammen med musikken.

De siste ukene har jeg med en viss begeistring, og en enda større dose frykt sett Jerv jobbe seg mot kvalik, samtidig som Start har tapt og tapt og tapt og tapt. Da det ble klart at Start må gjennom kvalik for å klare seg, og Jerv var med i kampen om retten til å møte Start, skjønte jeg at det var skrevet i stjernene.

For en absurd situasjon jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Ikke fordi jeg ikke er smertelig klar over Starts historikk med å kollapse med jevne mellomrom, men fordi historien ikke akkurat er full av suksesshistorier fra Aust-Agder-fotballen.

Og for å sitetere Jokke: "Jeg er redd". Redd for at Jerv skal valse over Start. For at spillere som har vært innom Start, blitt sendt på dør igjen, skal avgjøre for Jerv.

Espen Knudsen, Glenn Andersen, Jan Jenssen, Alexander Lind og Joachim Edvardsen har alle vært innom Start(og her kan jeg ha glemt noen). I tillegg var Dennis Antwi på prøvespill i Start i sommer. Jeg tror de gleder seg til å møte Start.

Og så må vi ikke glemme Steinar Pedersen. Mannen med et trillebårlass med kamper for Start. Som trente Start 2 før han fikk tilbud om jobben i Jerv. Som ifølge Fædrelandsvennen skal være Starts førstevalg om ny hovedtrener i 2016. Det blir han neppe om Jerv slår Start.

Så alle mine gode venner i Grimstad får ha meg unnskyldt. På lørdag og neste onsdag tar jeg på meg Start-skjerfet og håper Start setter Jerv på plass.

Så kan heller Jerv rykke opp neste år, og Start beholde plassen, slik at vi i 2017 for første gang i historien kan få et sørlandsderby i vår øverste divisjon.